Annonse
Tross anstrengelsene har Nordlys ikke klart å stenge sine kommentarfelter for hatefulle ytringer. Nedlatende holdninger om samer pipler fortsatt fram, også under innlegg som omhandler andre ting enn samiske forhold, skriver Øyvind Ravna. Illustrasjonsfoto: Nodnorsk debatt

Samehets, desinformasjon og «uskyldige» krenkelser

Ytringsfrihet er en rett under ansvar, og verken Nordlys eller NRK kan tillate at den nyttes for å legitimere hatefullt eller diskriminerende ytringer.

De siste ukene har vi vært vitne til en rekke underlige og uvanlige ting i den nordnorske samfunnsdebatten. Den 2. mai annonserte Nordlys’ politiske redaktør at avisa stengte kommentarfeltene i debattinnlegg om samiske forhold fordi feltene  ble dominert av personer som i følge redaktøren hadde tydelige antisamiske holdninger og synspunkter. Dette vakte oppmerksomhet i rikspressen med innslag i Dagsrevyen og på NRK.no.

Parallelt med dette pågår det en samehetssak i Hålogaland lagmannsrett, hvor for en mann dømt etter straffeloven § 185 for diskriminerende og hatefulle ytringer mot samer i Salten tingrett, prosederer på frifinnelse. For lagmannsretten anfører samehetserens forsvarer at [sitat] «Det er ikke uvanlig i Nord-Norge å snakke om samer på en måte som kan føles krenkende for noen uten å bli stilt fremfor retten». Til NRK utdyper forsvareren dette med å poengtere at den dømte ikke hadde som mål å krenke, og dermed ikke hadde subjektiv skyld i saken.

Argumentasjonen kjenner vi igjen fra NRKs egne kanaler. TV-serien «Reindrømmen», vist på NRK 1 i beste sendetid i vår, hadde passasjer som føyer seg inn i denne brokete ansamlingen av ytringer egnet til å krenke samer. Og det er liten tvil om at reindriftssamen Per Kitti både følte seg krenket og rent faktisk ble det. I TV-serien fremstilles han som en kverulant og latsabb, som tross en mannsalder med reindrift på Kvaløya har begrensede kunnskaper om faget sitt, og uten gode grunner går til domstolene for å bli kvitt sin langt bedre skikkede norske reindriftsnabo. Å opplyse at Kitti hadde gode grunner til å gå til domstolene, passer ikke inn i det nedlatende bildet serien tegner av den aldrende samen og fortelles naturlig nok ikke.

Nordlys skal ha ros for å ha tatt tak i ukulturen. Men tross anstrengelsene har avisa likevel ikke klart å stenge sine kommentarfelter for hatefulle ytringer. Under innlegg som omhandler alt annet enn samiske forhold, pipler nedlatende holdninger om samer fram, eksempelvis i to kronikker 9. mai (hvor det mest krenkende nå er fjernet). Seks dager senere, under en kronikk om Reindrift og arealplanlegging kan man i kommentarfeltet lese at «Hele reindriften kan med fordel legges ned og erstattes med vanlig jordbruk […]». Og ikke nok med det, det blir også sagt at «slik var livet i nord før reineiere fra Sverige/Finland trengte seg på». Samme kommentator, som ved en tidligere anledning har påpekt at tospråklighet (norsk og samisk) er skadelig og kan medføre kontrastive vansker, stemmelidelse, kjevespenninger og taleflytvansker for barn som må lære samisk, avslutter med å spørre om dagens reindrift er dyreplageri. Til dette får hun straks svar fra en ivrig meningsfelle, som uten blygsel bekrefter at reindrift er dyreplageri av 1. klasse. Med seg selv som sannhetsvitne forteller han om dyr som «sprang vettskremde oppetter bratte fjellsider […] heilt sprengde». Dagen etter, den 16. mai, finner man liknende ytringer i to kronikker om Nord-Norge. Om det Nordlys eller opphavet til kommentarene som senere har slettet de grøvste av den, vites ikke.

Og det stopper ikke der; 17. mai feires også med høyst tvilsomme ytringer: Under en kronikk om sammenslåingen av Troms og Finnmark, kan man lese at [sitat] «Det er ikkje Unni Jakobsen eller vi frå EDL som er årsak til at dette handlar om samar og nordmenn. Det har sameaktivistane sjølv sørga for». Deretter hetses historiker Steinar Pedersen, før det selvuttalte medlemmet av EDL (Etnisk og demokratisk likeverd) tar tak i Tanabonden Ulf T. Ballo. Ballo har angivelig vært «vedheng til sameaktivistane heilt frå Samerettsutvalet, gjennom sametinget, finnmark[s]loven og Fefo og konsultasjonsproblematikken». EDL-medlemmet mener øyensynlig at Ballo ikke kan uttale seg om sammenslåingskostnader mellom Troms og Finnmark siden han har vært medlem av Samerettsutvalget og stilt seg positiv til de nevnte institusjoner og lover, da disse angivelig har «kosta det norske samfunnet milliardar».

Heller ikke redaktør Fjellheim unngår EDL-medlemmets vrede. Han har angivelig glemt det det som står i grunnloven om «tenkje- og talefridom» og bryter disse reglene omtrent slik det ble gjort «under nazitida under siste krigen!» Og hva er så grunnen til at Fjellheim utsettes for denne verden? Jo, han har angivelig gått til «steget for å verne ei gruppe av rabiate og unasjonale bråkmakarar, som i framhaldet kan seie og kaste fram dei skuldingane dei ynskjer, utan å risikere motsvar frå vanlege norske borgarar».

Parallelt med hetsen i kommentarfeltene publiserer sjefene i EDL et innlegg om sametingsmakt og demontering av lokalt selvstyre. Utover harnisk over et konsultasjonslovsforslag som så dagens lys allerede i 2007, men først ble fremmet i en lovproposisjon i 2018, presenterer de to aldrende herrene en grøt av halvsannheter og nedlatende holdninger om samer og samiske organisasjoner. Om det er «nasjonale følelser» eller savn av holdninger som var akseptable i deres ungdom som driver dem, vet bare de selv. Realiteten er imidlertid at slike holdninger danner en «legitimitet» for deres medlemmer til å ytre seg i grenselandet av det som er moralsk og rettslig akseptabelt, både i Nordlys’ kommentarspalter og andre steder. Det er heller ikke usannsynlig at slike holdninger har bidratt til at både filmskaperen og forsvareradvokaten omtalt ovenfor, har sett på krenkende ytringer overfor samer som noe alminnelig, og som noe de kan bruke til forsvar av straffedømte eller for å lage billige poenger av i en dokusåpe.

Den 21. mai publiserer EDL-sjefene et nytt innlegg som et svar til en som har våget å opponere mot halvsannheter basert på bruddstykker fra stortingsdebatter og offentlige utredninger presentert i deres forutgående innlegg. Her nyttes teknikken denne gjengen har brukt mange ganger tildligerer; å stille den som tør å ta til motmæle til veggs og avkreve forklaringer på forhold og begreper de to eldre herrene neppe selv har oversikt over. Opphavet til konsultasjonslovutkastet er et slikt eksempel, betydningen av konvensjonen til avskaffelse av rasediskriminering - som utvilsomt ikke har som formål å danne grunnlag for at en stat skal unnlate i å ivareta sine forpliktelser overfor sitt urfolk, er et annet. Det er likevel neppe adressatene som blir svar skyldig. Det er heller et spørsmål om det er fruktbar bruk av tid og begi seg i diskusjoner med de to EDL-herrene – særlig siden ordtaket om å skvette vann på gåsa sjelden passer bedre.

Rettssaken i Hålogaland lagmannsrett om samehets og de brokete bitene av ytringer jeg har pekt på, viser at det ennå er en stor ryddejobb å gjøre i den samepolitiske debatten. Ytringsfrihet er en rett under ansvar, og verken Nordlys eller NRK kan tillate at den nyttes for å legitimere hatefullt eller diskriminerende ytringer. Nordlys har allerede vist et ansvar og vil trolig ta ytterligere grep for å stoppe de som ikke ennå har forstått at det følger et rettslig, etisk og moralsk ansvar med slike ytringer – eller oppfordringer til slike.

Selv om noen tilårskomne herrer i EDL synes å ønske seg tilbake til fornorskningstiden da undertrykking av samisk kultur og språk var offisiell norsk politikk, er et stort flertall av folk i Norge glade for at denne tiden er forbi. Saklig informasjon så vel som redaksjonelt ansvar er derfor viktig. Like viktig er kunnskap som kan bidra til at den oppvoksende generasjonen ser at fornorskingspolitikk, enspråklighet og bekjempelse av flerkulturell sameksistens var et gedigent, statlig feilgrep.

Formidling av slik kunnskap er ikke bare pressens oppgave, men også en oppgave for landets skoler, høyere læresteder og forskningsinstitusjoner. Det er også en oppgave for domstolene og andre som jobber med å skille rett fra galt. Så kan man jo håpe at de som er opptatt av demokrati og etnisk likeverd aksepterte folkeflertallet og Stortingets vilje når det gjelder hvilke lover og idealer landet vårt skal bygges på – og derfor erstatter halvsannheter og diskriminerende ytringer med konstruktiv kritikk og meningsfulle debattinnlegg.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse