Konsekvensene av diskriminering gir mange negative helsemessige utslag. Den sterkeste sammenhengen finner vi mellom det å bli ofte diskriminert og dårligere mental helse status, skriver UiT-forskerne Ketil Lenert Hansen og Ánde Somby. Illustrasjon: Colourbox / ND

Samehets, helse og rettslige garantier

Er det skammelig at en rekke velutdannede, veltilpassede, ressursrike, urbane mennesker, påberoper seg en rekke politiske særrettigheter og andre særrettigheter med henvisning til innholdet i ILO-konvensjon nr. 169. En konvensjon som er ment å gjelde for avsondrete og marginaliserte befolkningsgrupper? Den politiske utgruppa som kaller seg EDL - Etnisk og Demokratisk Likeverd mener at det er det.

Med hvilken rett kan de bagatellisere den samiske smerten som manifesterer seg hos ulike mennesker på ulikt vis?

Med hvilken rett kan de bagatellisere den samiske smerten som manifesterer seg hos ulike mennesker på ulikt vis? Den retten de tiltar seg, har i alle fall intet forskningsmessig grunnlag. Forskning vil etter sin natur aldri kunne gi det hele og fulle bildet, men vi vil her presentere det man har av forskningsbaserte innsikter som vil kunne kaste lys over spørsmålet. 

Forskning viser at mange samer i Norge, inkludert samer som bor i Trøndelag, rapporterer etnisk diskriminering​, mobbing og samehets. Samer opplever langt oftere å bli diskriminert enn nordmenn. Samer har fire ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkningen.

Selv om den historiske fornorskningsprosessen er over og vi i dag ser en revitalisering av samisk kultur og identitet i mange samiske bygder og bymiljøer, inkludert Trøndelag, er diskriminering, konspirasjoner og rasisme noe som samer opplever daglig. De negative følgene av denne politikken kaster skygger langt inn i framtiden. I noen lokalsamfunn fortsetter fornorskningen også etter at assimilasjonspolitikken har blitt endret. Myter og holdninger lar seg heller ikke lett rokke ved. Mye av arven fra fornorskningspolitikken henger igjen i folks forestillinger og institusjoner, selv om den offentlige politikken er lagt om. Det å være annerledes er en kime til diskriminering og mobbing, og som minoritet er samene sårbare.

Den vanligste formen for diskriminering som samer opplever er knyttet til deres etniske bakgrunn. Samiske kvinner rapporterte i tillegg høyt for kjønnsbasert diskriminering. Samer opplever diskriminering på flere arenaer. Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Videre rapporterer mange samer å ha blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når de beveger seg i det offentlig rom.

Den siste tiden har vi vært vitne til flere tilfeller av rasistiske uttalelser, konspirasjoner om samiske forhold og at intensiteten mot samer i media, og særlig i nettdebattene, har nådd et alarmerende nivå. Dette er alvorlig, når vi vet at rasisme mot samer har mange negative helsekonsekvenser.

Men hvordan påvirker diskriminering, fordommer og hets helse til samer? 

Konsekvensene av diskriminering gir mange negative helsemessige utslag. Den sterkeste sammenhengen finner vi mellom det å bli ofte diskriminert og dårligere mental helse status. De som ofte rapporter å ha blitt ​diskriminert har et høyere stressnivå. Samer som bor i​ minoritetsposisjon, som samer i Trøndelag, føler stadig at de må være i beredskap og stålsette seg mot samehets, så sliter det på det psykiske immunforsvaret. Vi har også avdekket at diskriminering og psykisk stressbelastning fører til fysisk sykdom, som dårligere selv-rapport helse status​, hjerte- og karsykdom og diabetes​.

Det er ikke slik at samer i utgangspunktet tåler mindre enn andre, faktisk viser forskning at samer som har sterk personlighet, sterke samisk identitetsmarkører (som f.eks. at de bruker samisk språk i hverdagen som hjemmespråk) og familiestøtte for sin samiskhet fra storfamilien, er bedre beskyttet mot den negative effekten diskriminering og krenkelser har på fysisk- og psykisk helse.

Heller ikke på dette punkt har fornorskningsridderne dekning for sine synspunkter. 

Selvsagt hadde det vært ønskelig at alle på jord var glade og velfungerende, men sånn er dessverre ikke verden møblert. Enhver har behov for rettslige garantier, og samene er selvsagt intet unntak i så måte. Det er et stort behov for de rettslige instrumentene som ivaretar minimumsgarantier for enkeltmenneskers og gruppers integritet. 

Avslutningsvis vil vi derfor med glede minne om at 20. Juni 2019 er det 29 år siden et enstemmig Storting​ (inkludert Fremskrittspartiets representanter) vedtok å ratifisere ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Det er all grunn til å gratulere. Det var en viktig handling, som utgjorde et skritt i riktig retning for det sivilisatoriske prosjektet at Norge skal bli et godt hjemland for både nordmenn og samer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse