Annonse
Fremfor å betrakte Aftenpostens betimelige kommentar som et angrep på Nordlys og hele Nord-Norge, hadde det vært lurere om Nordlys hadde lyttet til konstruktiv kritikk, skriver UiT-professor Øyvind Ravna. (Foto: UiT)

Samehets og karikaturer av Nord-Norge

Hets og hatefulle ytringer er ifølge landets regjering et alvorlig problem for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet, og noe som ifølge Bufdir i stor grad rammer samer.

Kommentarfelter i Nord-Norge viser at det ikke er tatt et ordentlig oppgjør med et mørkt kapittel i norsk historie, skriver politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten i en kommentar 1. juli. Han sikter utvilsomt til den kampen Nordlys har ført mot samehets. Den Kampen ble landskjent i mai 2019 da avisa fånyttes stengte kommentarfeltene midlertidig i håp om å få bukt med uvesenet.

Kommentaren til Alstadheim må å ha truffet et ømt punkt hos Nordlys. I et harmfullt innlegg i egen avis 4. juli spør politisk redaktør Skjalg Fjellheim han «med hvilken rett er det Alstadheim kan anklage og belære Nordlys, som har en rekke medarbeidere med sameblod rennende i årene, for en slags rasistisk tilnærming til disse spørsmålene?» I fortsettelsen gjør han et poeng av at Alstadheim neppe kan ha mer kunnskap om temaet enn kultur enn «vi som er journalister og redaktører i Nord-Norge …».

Aftenpostens politiske redaktør påpeker med rette en problematisk side ved debattkultur og debattrøkt i nordnorsk presse. Som forsker innen same- og urfolksrett, og med en samisk bakgrunn, har jeg selv erfart hets og hatefulle ytringer under formidling av forskning, og på nært hold beskuet kampen Nordlys har ført mot uvesenet.

Og det må sies at Nordlys ikke alltid har vært like konsekvent i kampen; tidvis har avisa selv båret bensin til bålet. Den mest kjente tilfellet er den famøse lederen publisert 20. april om «krenkelseshysteri» i den mye omtalte joikadebatten, en leder Nordlys har måttet beklage og omredigere, og som 1. juli ble viet oppmerksomhet av Aftenposten. Andre ledere i samme gate er den om juss og politikk ved UiT publisert 1. mai, hvor det ikke bare antydes at forskere ved det juridiske fakultetet i liten grad markerer seg med relevant forskning, men hvor også merkelappen «identitetspolitikker» blir klistret på samerettsforskere. Betegnelsen er forøvrig tatt i bruk av andre i hetsende innlegg rettet mot samiske debattanter i samme avis. Nylig skrev dessuten Nordlys lederen UiT og det samiske hvor det hevdes at noen samiske forskere «har en svært tydelig politisk agenda».

De problematiske sidene ved manglende redaksjonell røkt og en ikke alltid like konsekvent linje mot samehets, ble påpekt av undertegnede i et innlegg i avisa 22. juni. Kun timer etter publiseringen var kommentarfeltet så fullt av hets at Nordlys fant å stenge det (Redaktørens anmerkning: Nordlys stengte ikke kommentarfeltet. En teknisk feil medførte at det var stengt på det aktuelle tidspunktet). Stengninga kunne oppfattes som et signal om at avisa ville ta grep for bedre å kunne moderere kommentarfeltene. Det skulle vise seg å være vanskelig, noe som ble godt synlig i Nordlys' politiske redaktørs hyllest til sametingspresident Aili Keskitalo 25. juni som raskt ble tilgriset med usaklige og hetsende ytringer i kommentarfeltene.

Nortura, produsenten av de mye omtalte joikakakene, har tatt signalene og besluttet å fjerne både joikanavnet og sameklisjéen på emballasjen. Redaktør Fjellheim velger derimot å betrakte debatten omkring disse kjøttbollene som et fenomen med «opphav i teorier fra amerikanske eliteuniversiteter», som nå forsøkes innført i Norge av «en ganske liten gruppe moralske entreprenører, primært universitetsansatte og folk fra kulturfeltet».

Hets og hatefulle ytringer er ifølge landets regjering et alvorlig problem for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet, og noe som ifølge Bufdir i stor grad rammer samer. Regjeringen understreker at offentlige myndigheter og undervisningsinstitusjoner har et særlig ansvar for å forebygge hatefulle ytringer. Dette skulle man også tro gjelder pressen.

Fremfor å betrakte Aftenpostens betimelige kommentar som et angrep på Nordlys og hele Nord-Norge, hadde det vært lurere om Nordlys hadde lyttet til konstruktiv kritikk. Da ville man forhåpentligvis også innse at kortvarige stengninger av kommentarfeltene ikke er nok til å få bukt med samehets, og i stedet ta nødvendige grep for å få bort denne etterlevningen fra et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse