Det er nettopp det faktum at samene i dag er fullt ut integrerte i samfunnet, som skaper slik motstand hos mange mot at det innføres særregler og særrettigheter for samer og samiske organisasjoner. For det er ikke mulig å forklare at det er et reelt behov for slike regler og rettigheter i Norge anno 2019, skriver Oddmund Enoksen. Foto: Sametinget / Nordnorsk debatt

Samene som urfolk - inn i Grunnloven?

At det eksisterer samiske språk i Norge og at det er nødvendig med særskilte tiltak for å sikre at disse språkene kan overleve, er ikke tilstrekkelig til at samene kan anses for å være urbefolkning.

Stortinget skal 29. januar ta stilling til om Grunnlovens sameparagraf (§ 108) skal endres. Det er fremma forslag om å bytte ut begrepet «den samiske folkegruppe» med «det samiske folk, som landets urfolk». Forslaget er meint å bringe Grunnlovens ordlyd i pakt med dagens rettstilstand. Det er forutsatt at endringa ikke er meint å ha noen endra rettslig virkning.

Om forslaget skulle få det nødvendige kvalifiserte flertall som kreves for endring av Grunnloven, er det min spådom at forutsetninga om at forslaget ikke vil ha rettslige virkninger, neppe kommer til å holde stikk. Det er ingen dristig påstand at Sametinget kommer til å bruke en eventuell ny formulering av sameparagrafen til å sette spørsmålet om samisk sjølbestemmelse på dagsorden i et heilt anna omfang enn det vi har sett til nå. Erfaringene fra Norges ratifisering av ILO konvensjon 169 er i så måte illustrerende.

  • Hva mener du og de andre leserne? Se meningsmåling under denne artikkelen.

På den 40. internasjonale arbeidskonferanse i Geneve i 1957 ble «Konvensjon nr. 107 om vern og integrering av innfødte og andre befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold» (ILO 107) vedtatt. Etter konvensjonens artikkel 1 omfatta konvensjonen følgende grupper:

  1. Personer fra befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold og hvis sosiale og økonomiske forhold ligger på et mindre framskredet trinn enn det som er nådd av andre deler av landets befolkning, og hvis stilling helt eller delvis er bestemt av deres egne sedvaner eller tradisjoner.
  2. Personer fra befolkningsgrupper som helt eller delvis lever under stammeforhold og betraktes som innfødte fordi de stammer fra befolkningsgrupper som bodde i landet eller et geografisk område som landet tilhører, på tidspunktet for erobring eller kolonisasjon, og som uansett sin rettslige stilling, lever mer i samsvar med datidens sosiale, økonomiske og kulturelle institusjoner enn med institusjonene i den nasjon de tilhører.

Konvensjonen ble ikke ratifisert av Norge. Regjeringa Gerhardsen hadde følgende begrunnelse for dette, jfr. St.prp. nr 36 i 1958:

«Konvensjon nr. 107 og Rekommandasjon nr. 104 omhandler befolkningsgrupper som ikke finnes i vårt land.»

Så langt jeg har forstått, var det ikke ei aktuell problemstilling at samene i Norge falt inn under konvensjonens definisjoner av stammefolk/innfødte.

ILO 107 ble revidert i 1989 og fikk nytt nr. – ILO 169. Artikkel 1 sa nå følgende om hvilke grupper som var omfatta av konvensjonen:

  1. Stammefolk der sosiale, kulturelle og økonomiske forhold skiller dem fra andre deler av det nasjonale fellesskap, og der deres status helt eller delvis er regulert av egne skikker eller tradisjoner
  2. Folk som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.

Denne reviderte konvensjonen ble straks ratifisert av Norge – som første stat i verden. I St. prp. nr. 102 fra 1990 anførte regjeringa at ratifiseringa ikke ville medføre endringer i norsk lovgivning eller praksis. Herunder ble det hevda at ratifisering ikke medførte noen plikt for Norge til å vedta særrettigheter for samene. Ettertida har vist at dette var feil. En lang rekke slike rettigheter er vedtatt – og da med den uttalte begrunnelsen at dette var vi forplikta til etter ILO 169.

Det er en viktig forskjell mellom ILO 107 og 169. Sistnevnte omfatter også alternativet «folk som nedstammer fra de folk som bebodde landet … da de nåværende statsgrenser ble fastlagt».

Denne utvidelsen var det faktisk Norge som ivra for å få inn i konvensjonen. Det er neppe tvil om hvorfor: Uten denne tilføyelsen hadde det ikke vært grunnlag for å kunne hevde at samene i Norge falt inn under konvensjonens definisjon. For også i 1989 var man fullstendig klar over at samene ikke var Norges urbefolkning i betydninga opprinnelig befolkning. Det var ikke slik at samene ble erobra eller kolonisert av nordmenn. At samene skulle ha «kommet først», var ei myte som man hadde måttet gå bort fra.

Det er nettopp denne utvidelsen av konvensjonen som ligger til grunn for at samene i dag av norske myndigheter blir ansett og definert som urbefolkning. For det er ingen uenighet om at samene bodde i Norge da grensene mot våre naboland ble fastlagt.

Men det er ikke dermed sagt at dette er tilstrekkelig til at samene i rettslig forstand kan anses for å være urbefolkning i Norge. For det kan diskuteres om samene oppfyller de øvrige vilkår i ILO 169.

ILO 107 var og 169 er mynta på folk som ikke er integrert i samfunnslivet på linje med den øvrige befolkninga.  Dette er ikke situasjonen i Norge, i alle fall ikke i dag. I Norge er samene integrerte. De deltar i samfunnslivet og innehar politiske og yrkesmessige posisjoner fullt ut på linje med landets øvrige befolkning. Dette i åpenbar motsetning til de urbefolkninger man har i mange andre land.

At det eksisterer samiske språk i Norge og at det er nødvendig med særskilte tiltak for å sikre at disse språkene kan overleve, er ikke tilstrekkelig til at samene kan anses for å være urbefolkning. Det er heller ikke tilstrekkelig at Sametinget og samiske organisasjoner for øvrig har erklært samene for å være urfolk.

Det er nettopp det faktum at samene i dag er fullt ut integrerte i samfunnet, som skaper slik motstand hos mange mot at det innføres særregler og særrettigheter for samer og samiske organisasjoner. For det er ikke mulig å forklare at det er et reelt behov for slike regler og rettigheter i Norge anno 2019.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse