Annonse
De negative reaksjonene rettet mot samer og samiske interesser viser hvor viktig konsultasjoner er – ellers risikerer vi at samisk kultur og grunnlaget for samisk kultur blir ignorert, overkjørt og nedvurdert, skriver sametingspresident Aili Keskitalo. Bildet viser et møte på Sametinget med daværende landburksminister Sylvi Listhaug i 2014. Foto: Sametinget

Skremselspropaganda om samer og konsultasjoner

Jeg vil oppfordre folk til å sette seg godt inn i forslaget og den kommende veilederen når det hele kommer på høring – fordi da tror jeg det vil gå opp for enhver at skremselspropagandaen som har vært fremført i Selbu ikke har rot i virkeligheten.

Selbu Utmarksråd og Roltdalen Allmenningsstyre sitt møte i Selbu 6. juni om grunneierrettens stilling, som følge av forslag til ny fjellov og lovfesting av konsultasjoner med samiske interesser, har med rette skapt reaksjoner. Det er oppsiktsvekkende at konsultasjonslovforslaget ble sendt tilbake til regjeringen av Stortinget, og noen av kreftene som står bak kom fram i lyset i Selbu.  

Med møtets tema, foredragsholdere og avvising av deltakelse fra en samisk grunneier la arrangørene opp til samefiendtlig informasjon og debatt. Området har en lang historie med diskriminering og fordriving av samer. Denne historien blir fortsatt både fortiet og fornektet. Nettopp derfor er Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid med å granske urett og fornorskingspolitikk så viktig.

Jeg er glad for at mange lokale politikere har reagert offentlig på møtet, men jeg savner likevel at flere partier, stortingsrepresentanter fra området, lokale politikere og interesseorganisasjoner klart sier i fra om at samene er et likeverdig folk og viktige medspillere for samfunnsutviklinga.

Selbu-møtet viser at det fortsatt er en lang vei å gå før vi har en felles forståelse om at samer er urfolk og en minoritet, og at reindrifta er bærer av rettigheter med grunnlag i alders tids bruk. Noen av reaksjonene imot forslaget til konsultasjonslov gir inntrykk av at samene oppfattes som de brysomme «andre» som står i veien for grunneiere. Samerettsutvalget 2 leverte en grundig innstilling (NOU 2007: 13) i 2007. Dette inkluderer et omforent forslag om lovregulering av konsultasjonsplikten, som også utvalgsmedlemmene oppnevnt av bondelaget, småbrukarlaget og kommunesektoren støttet. Høringen i 2008 og 2009 viste en generell og bred støtte til lovforslaget. Innvendingene som kom er lyttet til i regjeringens lovforslag, som Sametinget har tilsluttet seg. At det gikk over 10 år før regjeringen fremmet lovforslaget, ser dessverre ut til å ha gjort at det grundige og omforente arbeidet og den omfattende høringen har gått i glemmeboken.

Det gjør det ikke bedre at enkelte snakker de samefiendtlige etter munnen og aktivt virker å skyve en konsultasjonslovgiving framfor seg. Jeg forventer at folkevalgte, lokalt som sentralt, står fram for å sikre samene de samme rettighetene som andre til å ivareta sin kultur, sine språk og sine næringer. For å sikre det må beslutninger også på lokalt nivå skje med samens aktive deltakelse. De negative reaksjonene rettet mot samer og samiske interesser viser hvor viktig konsultasjoner er – ellers risikerer vi at samisk kultur og grunnlaget for samisk kultur blir ignorert, overkjørt og nedvurdert.

At regjeringspartiene og Senterpartiet har sendt hele lovforslaget om konsultasjoner tilbake er bemerkelsesverdig og noe som vanligvis uttrykker alt annet enn tillit til regjering og vedkommende statsråd. Slikt skjer kun i samiske saker. For denne saken er åpenbart ikke et spørsmål om prosess. Motstanden imot konsultasjoner kommer fra et ståsted der man er motstander av samepolitikken som har vært rådende siden Alta-saken. De er imot at samene som urfolk og en minoritet gis en stemme i beslutninger som angår samer.

Vi samer vil nødvendigvis ikke nå fram gjennom den vanlige valgkanalen. Derfor bygger vi ut demokratiet slik at det også gir oss samer en stemme og en plass. Dette skjer i form av å formalisere en beslutningskanal som gir oss som samer i fellesskap innflytelse over vår situasjon og våre utviklingsmuligheter. Formaliseringen av den demokratiske styrkingen gjør vi altså for å komme forbi forståelsen som alt for lenge har fått råde; at majoriteten best vet hva som tjener minoriteten.

Samisk kultur og samiske rettigheter skal også i Trøndelag håndteres med forståelse for fortida og med blikket for framtida. Det skjer ikke gjennom ignorering og skremsler, men det skjer gjennom anerkjennelse og respekt. Og jeg er sikker på at vi har mange sammenfallende interesser å kjempe om.

Hvordan konsultasjoner best gjennomføres på kommunalt nivå skal beskrives i en statlig veileder. Arbeidet skal skje i samarbeid med kommunesektoren, noe jeg er glad for. Jeg vil oppfordre folk til å sette seg godt inn i forslaget og den kommende veilederen når det hele kommer på høring – fordi da tror jeg det vil gå opp for enhver at skremselspropagandaen som har vært fremført i Selbu ikke har rot i virkeligheten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse