Annonse
HARD KAMP: Opprettelsen av Sametinget var resultatet av hard rettighetskamp over flere tiår, toppet med Altaaksjonen som startet for 40 år siden i 1979, skriver Balto. Foto: Arkiv

Sametinget - en voksen 30-åring som kjemper for samene

Sametinget har nå blitt en voksen og moden 30-åring.

Sametinget fyller nå 30 år. Det er det all grunn til å feire, og jeg vil gratulere både parlamentet selv og det samiske folket med dagen!

I et historisk perspektiv er opprettelsen av et folkevalgt urfolksparlament helt unikt, både i norsk og internasjonal målestokk. Flere milepæler er nådd, men den samiske kampen for språklig og kulturell overlevelse pågår for fullt. Sametinget har blitt en voksen og modig aktør som både driver samisk samfunnsbygging i det daglige, og kjemper samenes sak der det trengs. Vi trenger et Sameting som er diplomatisk, men også hever stemmen og sier fra når det begås urett mot samene. Her viser sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) vei og følger med det opp arven etter den første presidenten Ole Henrik Magga (NSR).

Opprettelsen av Sametinget var resultatet av hard rettighetskamp over flere tiår, toppet med Altaaksjonen som startet for 40 år siden i 1979. Sametinget er et ektefødt barn av at modige samiske ledere og engasjerte enkeltmennesker organiserte og markerte seg i samebevegelsen, i stor grad gjennom Norske Samers Riksforbund (NSR). Det norske samfunnet behøvde en vekker for å forstå den urett som ble begått mot samene. Gjennom kombinasjonen av opplysningsarbeid, aksjoner og kyndig diplomatisk lederskap ble opinionen vunnet, og staten kunne til sist ikke ignorere den brysomme sannheten om urfolket som enda ble undertrykket i Norge.

Den som tror at Sametinget ble opprettet som uttrykk for Stortingets egen gode vilje og gavmildhet tar feil. Opprettelsen av Sametinget er resultatet av at samene ikke lenger aksepterte undertrykkelsen og startet en rettighetskamp med organisasjons- og alliansebygging, kulturell aktivisme og demonstrasjoner og aksjoner. Med det kloke lederskapet til den gang NSR-leder Ole Henrik Magga, som både var tydelig og behersket statens språk, klarte samebevegelsen å høste politiske seiere gjennom den situasjonen som oppsto etter en konfliktfylt tid.

Sametinget har nå blitt en voksen og moden 30-åring. Vi har bygget opp en institusjon som gjennom politisk dialog arbeider for å bedre kårene for det samiske folket. For eksempel har vi en konsultasjonsordning med regjeringa som garanterer at Sametinget får konsultere om saker som angår samene, og vi har fått innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven som betyr at vi kan levere innsigelser på vegne av samiske interesser.

Hver dag er Sametinget i dialog med norske myndigheter. Og hver dag gjør våre politikere en forskjell innen mange områder. For eksempel forventer vi snarlig gjennomslag hos myndighetene i oppfølgingen av språkmeldinga - NOU Hjertespråket, og vi regner med å få se en lovfesting konsultasjonsretten. Sametinget er som en trofast kvern som kverner det samiske samfunnet fremover gjennom sin tålmodige dialog med myndighetene. Det må vi huske på å feire på 30-årsdagen, også når det kan føles at det går så uendelig sakte med de samiske sakene og at vi bare stanger i motvind.

For i 2019 står det samiske samfunnet i sterk motvind. Samer hetses og er daglig under «angrep» fra antisamiske krefter i medier og sosiale medier, og de samiske næringene kjemper for sin overlevelse: Reindrifta blir herjet med av staten og føler seg rettsløs mot tsunamien av vindkraft og gruver. Sjøsamene har ikke fått rettighetene sine anerkjent og kjemper for sin plass i fiskeriene. Samiske barn har ikke individuell rett til barnehageplass, og samiske foreldre opplever hvert semester at de ikke får samiskundervisning til sine barn. Hvis de får undervisning, så mangler de skolebøker – fordi myndighetene sulteforer det samiske samfunnet økonomisk.

I møte med disse utfordringene nytter det ikke for Sametinget å rekke ut hånden til han Stat og tro at statskassen skal åpne seg på magisk vis, slik noen kritikere later til å tro. Rettighetene våre leveres ikke over bordet på sølvfat.

Noen ganger er Sametinget nødt til å markere seg og si fra. Det er tradisjon på Sametinget for at man fra høyeste politiske nivå er med på kraftfulle markeringer når foten må settes ned og grenser settes. Da gruveselskapet Rio Tino Zinc startet mineralleting i Karasjok i 1994 reiste Ole Henrik Magga (NSR) ut og ba dem på vegne av det samiske folket om å stoppe aktiviteten sin fordi de ikke hadde fått samenes tillatelse. Denne arven viderefører vi.

Vi kunne ikke akseptere urett mot samene i 1979 eller 1994, og vi kan heller ikke akseptere det i 2019. Derfor trengs det et Sameting med et modig lederskap som ikke bare jobber med tålmodig dialog og får politiske gjennomslag hos myndighetene, men også tør si fra når det gjøres urett mot samene. Det lederskapet har vi med Aili Keskitalo i presidentrollen.

Som 30-åring er Sametinget blitt en voksen og moden institusjon som står stødig i stormen rundt samisk språk, kultur og rettigheter. Vi har fått et Sameting som står fjellstøtt på det samiske samfunnet sin side, både på gode dager og når det stormer som verst. Det fortjener en liten feiring onsdag 25. september, da Sametinget inviterer til åpen dag med feiring på alle sine kontorer. Bli med på feiringa du også - gratulerer med dagen til alle sammen!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse