Sametinget har hele tiden vært svært tydelig på at reindriftsloven må verne om reineiere med et lavt reintall, skriver sametingsråd Silje Karine Muotka. Foto: Ole Åsheim

Sametinget har ønsket vern av de med lavt reintall

Sametinget gikk inn for et bunnfradrag i 2007, og et minstefradrag som beskytter spesielt de unge i reindrifta har hele tiden vært vårt mål.

Feilaktige påstander som omhandler Sametingets rolle og arbeid med reindriftsloven fra 2007, har den siste tiden sirkulert i ulike medier. Sametinget har hele tiden vært svært tydelig på at reindriftsloven må verne om reineiere med et lavt reintall. Det sa Sametinget allerede i 2007, da vi var for et bunnfradrag i loven.

Av Sametingets vedtak i sak 038/06, 6.9.2006 fremgår dette helt tydelig: «I samsvar med lovutvalgets forslag, må det inntas en bestemmelse om vern for de med et gjennomsnittlig reintall eller et mindre reintall, ved pålagt reduksjon etter utkastet § 64.»  Sametinget var også tydelig i sin begrunnelse for behovet av slike bestemmelser: «Dette vil bidra til å sikre unge reindriftsutøvere i etableringsfasen samt sikre økonomisk bærekraftig reindrift for alle reindriftsutøvere.» Også av selve lovproposisjonen fremgår dette, hvor det står at «Både Sametinget og NRL går inn for utvalgets modell med å skjerme siidaandeler med lavest reintall», jf. Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) side 46.

Det har nå vært ti år med forholdsmessige reintallreduksjoner som cirka 230 reineiere har gjennomført, med alle de omkostninger det har hatt for dem: nedgang i inntektsgrunnlag, interne konflikter, betaling av bøter og sanksjonering som har kostet både sinne, tårer og fortvilelse. Dette har skjedd etter Stortingsflertallets vilje, uten at Sametingets anmodninger både før og gjennom prosessen om utredninger av sosiale og samfunnsmessige konsekvensene og særskilte tiltak om dette, har blitt lyttet til.

Enkelte hevder nå at Jovsset Ánte Sara-saken ville vært annerledes om et representantforslag i Stortinget om innføring av et nedre bunnfradrag i mai 2018 ville gått gjennom. Høyesterettsdommen i Sara-saken falt 21. desember 2017, så det er faktisk helt umulig at dette representantforslaget ville endret sakens utfall, som det hevdes fra enkelte lokale representanter i Frp og andre avisdebattanter.

Forslaget omfattet dessuten ikke Jovsset Ánte og andre i tilsvarende situasjon, som allerede har fått og gjennomført tvangsvedtak om forholdsmessig reduksjon. Forslaget måtte dermed ha blitt utredet ytterligere, slik at man fikk kartlagt konsekvensene for alle næringsutøverne før en eventuell lovregulering. Vi ser tydelig en svakhet med representantforslag fremmet i Stortinget, nemlig at Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) ikke konsulteres før de behandles. Det er svært viktig i en sak som omfatter reindriftsloven.

Det er et stort paradoks at reindriftsloven, som regulerer en samisk næring, ikke har fått tilslutning av verken reindrifta og Sametinget. Manglende legitimitet blant dem regelverket gjelder for, vil sjeldent eller aldri fungere. Ikke overraskende er det resultatet av reindriftsloven fra 2007. Det er også et faktum at de enkeltvise lovendringene som er gjennomført siden 2007 i loven har skjedd i stor utstrekning uten noen enighet med Sametinget. Det blir dermed nærmest tragikomisk når lokale representanter for et av de nåværende ansvarlige regjeringspartiene faktisk går ut i media og skylder på Sametinget for mangel på bunnfradragsregler i gjeldende lov.

Sametinget og reindriftsnæringa mener at det er et prekært behov for en bred gjennomgang av reindriftsloven. Høyesterett har i en sjelden skarp uttalelse i Femunden-saken bedt regjeringen om å endre reglene om reindriftens kollektive erstatningsansvar. Det er mange andre ting som haster: reindriftens rett til deltakelse i regional reindriftsforvaltning er ikke ivaretatt og reindriftsstyret står i skrivende stund uten deltakelse oppnevnt av det samiske samfunn. Behov for styrket arealvern er heller ikke tatt tak i. Samtidig vet vi at Landbruks- og matdepartementet ønsker å endre formålsparagrafen, og innføre individmerking, samt å endre reglene om offentliggjøring av reintall.

Det er viktig med regler for å verne de minste reindriftsutøverne og de unge i etablering. Sametinget og NRL har oppnevnt det første samiske lovutvalget, som skal se på dagens reindriftslov for å foreslå konkrete lovendringer. Forslag om regler for vern av de minste og yngre reineiere vil ventelig bli grundig drøftet i dette utvalget ut fra en bred tilnærming som holder folkerettslig standard.

Sametinget har forgjeves bedt landbruksministeren å ta ansvar for, eller delta i en helhetlig gjennomgang av loven sammen med oss. Det forunderlige er at landbruksministeren istedet ser ut til å ønske å endre loven stykkevis og delt. Det er etter vår mening verken effektivt eller et godt politisk håndverk dersom målet er å finne løsninger, som bidrar til en bedre lovgivning.

Påstander om at Sametinget er pådriver for prosessen omkring tvangsreduksjon og mangel på bunnfradragsregel i loven av 2007 er et stort feilspor. Slike påstander henleder oppmerksomheten vekk fra de ansvarlige politikerne som har iverksatt, gjennomført og heiet frem tvangsreduksjoner gjennom ti år. Det er ikke Sametinget som har stått i bresjen for reintallsreduksjonene, eller har hatt avgjørende innflytelse i spørsmålet om bunnfradrag og prosessen fram mot dagens reindriftslov. Det er det norske myndigheter som har gjort.                                   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse