– UHØRT: Det er legitimt å være uenig i en dom. Men at Sametinget som et folkevalgt organ innrapporterer norske dommer til FNs rasediskrimineringskomite på denne måten, er etter mi vurdering temmelig uhørt, skriver SV-politiker Oddmund Enoksen. Foto: Oddgeir isaksen

Sametinget som overhus

Sametinget var i hovedsak meint å være et rådgivende organ da det ble etablert i 1989. Sånn har det ikke gått. I stadig større grad har Sametinget tiltatt seg en rolle som bestemmende myndighet. Og i det siste har vi også sett at Sametinget med president Aili Keskitalo i spissen har begynt å opptre som et slags overhus.

Sametinget var i hovedsak meint å være et rådgivende organ da det ble etablert i 1989. Sånn har det ikke gått. I stadig større grad har Sametinget tiltatt seg en rolle som bestemmende myndighet. Og i det siste har vi også sett at Sametinget med president Aili Keskitalo i spissen har begynt å opptre som et slags overhus. Et overhus som meiner seg berettiga til å refse og belære såvel Høyesterett som andre domstoler hvis disse har vært så frimodige å gå Sametinget imot. Og som også lar Stortinget få smake pisken om ikke representantene gjør som sametingspresidenten sier.

Innrapportering til FNs rasediskrimineringskomite

I Sametingets rapport til FNs rasediskrimineringskomite (CERD) i 2018 får Utmarksdomstolen for Finnmark kjeft fordi domstolen i sak om eiendomsretten til et utmarksområde i Berlevåg kommune angivelig hadde dømt i strid både med samisk rettsoppfatning og de forbehold som Sametinget hadde tatt i forhold til Finnmarksloven.

I samme rapport får Høyesterett refs for sine dommer om Langsundforbindelsen i Karlsøy og Jovsset Ante Sara. Høyesterett har ifølge Sametinget «kommet til et uventet og svært uheldig resultat» i begge sakene.

Sametinget «finner det svært foruroligende» at Høyesterett i saka om Langsundforbindelsen meinte det var tilstrekkelig at reindriftsinteressene hadde fått god anledning til å gjøre sitt syn kjent.

Og om dommen i Jovsset Ante Sara-saka skriver Sametinget dette:

«Sametinget mener Høyesterett legger for dagen en underliggende holdning som vi kjenner igjen fra tiden der fornorskningspolitikken ble brukt som et aktivt redskap for å undertrykke samisk kultur, språk og samfunnsliv.»

Det er legitimt å være uenig i en dom. Men at Sametinget som et folkevalgt organ innrapporterer norske dommer til FNs rasediskrimineringskomite på denne måten, er etter mi vurdering temmelig uhørt.

Lovforslag om konsultasjonsplikt

Etter at Kommunaldepartementet og Sametinget hadde brukt over 7 år på å konsultere seg imellom om å lovfeste en plikt for kommuner og fylkeskommuner til å konsultere Sametinget, samiske organisasjoner og samer i saker som kunne berøre samiske interesser, la regjeringa i fjor fram et lovforslag som Sametinget hadde sagt ja til.

Under behandlinga av lovforslaget i Stortingets kommunalkomite beslutta komiteen at forslaget måtte sendes ut på høring. Krav om slik høring var bl.a. krevd av organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd (EDL).

Stortingskomiteens beslutning fikk sametingspresidenten Aili Keskitalo til å gå fullstendig i vranglås. Hun sendte sporenstreks brev til Stortingets presidentskap. Seinere har det gått brev fra henne til de parlamentariske lederne på Stortinget med krav om å få møte dem. For det er ifølge presidenten alldeles uhørt at kommuner og andre skal få anledning til å uttale seg om lovforslaget. For Sametinget hadde jo allerede satt sitt stempel på det!

Det er smått utrolig at sametingspresidenten kan vise ei så udemokratisk holdning som hun har gjort i denne saka. For det burde jo være en selvfølge at de som blir pålagt nye plikter i et lovforslag – herunder kommuner, gis anledning til å bli hørt.

At presidenten ikke forstår dette, vitner kanskje om at hun har sittet litt for lenge i presidentstolen. Sjøl har jeg i alle år vært tilhenger av å erstatte monarkiet i Norge med republikk. Men gitt erfaringene med Keskitalo som sametingspresident, er jeg begynt å tvile på om det er en god ide å erstatte kongen med en president som statsoverhode.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse