Annonse
PÅ TUR: Sametinget avholder i disse dager plenumssamling på Stortinget. Foto: Oddgeir Isaksen

Sametinget med sjarmoffensiv på Stortinget

Kanskje det allerede er flere nye gentlemans agreements underveis til befolkningen i nord?

 21. – 25. september avholder Sametinget plenumssamling på Stortinget. Ved denne anledning skal sameparlamentet behandle politiske sett ufarlige saker som samisk idrett, samisk reiseliv, sametingsmelding om solidaritet og internasjonalt arbeid og tilbakeføring av samisk kulturarv. Sakslisten er kjemisk fri for hete saker fra nordfylkene som retten til land og vann, samisk selvstyre, hemmelige konsultasjoner og ”samemakt” i beslutninger på kommune- og fylkesnivå. Møterammen og møteinnholdet øker den nasjonale oppmerksomhet om plenums-samlingen og ufarliggjør samepolitikken. Når stopp i bygging av vindmøller og gruveindustri og politiske og økonomiske  samiske særordninger er fjernet fra sakskartet, er temavalget og møterammen etter mitt syn skreddersydd en velmenende sørnorsk opinion. 

Men så tilbake til den samepolitiske virkeligheten som befolkningen og politikerne i ”de tradisjonelle samiske områder” er stilt overfor. Lederen av Finnmark Høyre og medlem av Finnmark fylkesting  Jo Inge Hesjevik, ble 29. august i år intervjuet av ”Finnmarken”. Hesjevik sier dette om sametingspolitikerne: ”De har faktisk mer makt enn oss som sitter på fylkestinget innenfor realpolitikk. Med konsultasjonene som de får med regjeringa, har de eksempelvis mye større innflytelse på nasjonens fiskeripolitikk, enn vi har på fylkestinget”

20. april 2015 retter fylkesvaraordfører Bente Haug (Ap) i et leserinnlegg kraftig kritikk av Regjeringens saksbehandling og beslutning i saken om vindkraftverket på Fálesrášša.  Det  dreier seg egentlig om to saker, en søknad om etablering av et vindkraftverk, og en søknad om konsesjon for en 420 Kv kraftlinje fra Balsfjord til Skaidi.  Gjennom den samiske avisen ”Sagat” ble politikere og næringslivet i Finnmark gjort kjent med Regjeringens beslutning i begge sakene: ”Sametinget kunne akseptere at departementet ga konsesjon for en ny 420 kV kraftlinje fra Balsfjord til Skáidi, mot at vindkraftverket på Fálesrášša ble avslått”. 

Saksprosessen i disse sakene og vedtaket ”viser at Finnmarks politikere og næringsliv på mange måter ikke er en part i forhandlinger om viktige spørsmål for fylket”, skriver  Haug og stiller spørsmål ”om det i det hele tatt er behov for kommunestyrer og fylkesting i saker som angår arealbruk og næringsutvikling”.  Hun får kontant svar fra lederen for NSR på Same-tinget K. Guvsám gjennom pressen: “etablering av kraftlinjen vil få konsekvenser for fremtidige avgjørelser om eventuelle inngrep, for eksempel hyttebygging, veier, gruvedrift og vindmøller”. Det blir altså kun med dette inngrepet. 

Haug skriver at konsultasjonsordningen fører til at ”vi som er lokalpolitikere og fylkespoliti-kere (kaster) bort en masse tid på å behandle saker vi i realiteten ikke har innflytelse over”.  Hun mener øyensynlig at lokaldemokratiet bygget på politiske valg og majoritetsbeslutninger i folkevalgte organer egentlige er gått ut på dato, men kommer med trøstens ord til slutt i innlegget: ”Bidrar konsultasjonsordningen til å svekke lokaldemokratiet, må den revurderes”. 

”Sagat” skriver på lederplass 17. mars at regjeringsbeslutningen i de to saker er resultatet av ” et gentlemans agreement” inngått mellom sametingspresidenten og olje- og energiministeren! NOU 2007 ”Den nye sameretten” kommer med flere lovforslag knyttet til det som omtales som samiske rettigheter til vann og land syd for Finnmark, altså rammebetingelser for samfunns- og næringsutvikling og dermed grunnlaget for livskvaliteten til innbyggerne i disse deler av kongeriket. I saken om kommunereformen krever Sametinget at to-språklighet skal gjøres gjeldende også for kommuner som nå ligger utenfor forvaltningsområdet for samisk språk hvis de slås sammen med kommuner som allerede ligger innenfor. 

Resultatet av disse konsultasjonene og forhandlingene om en nordisk samekonvensjon som en rettighetskonvensjon, angår i høyeste grad også den ikke-samiske del av befolkningen. Men Regjeringen er taus om status, posisjonering og retning i disse kritisk viktige konsultasjoner og forhandlinger. Kanskje det allerede er flere nye gentlemans agreements underveis til befolkningen i nord?  

I mai i fjor aviste Stortinget et forslag om å skrive samene som urfolk inn i Grunnloven. Av sakslisten til plenumssamlingen fremgår det at Sametinget vil ha omkamp i urfolksspørsmål-et. Sametinget inviteres også til å ta stilling til kravet om å få ”Grunnloven på samisk.” 

Fortsatt uten dokumentasjon insisterer den samepolitiske eliten på at samene i Norge er urfolk og satser på at regjerings- og stortingspolitikere lander ned på samme konklusjon.   I en artikkel i ”Nordlys” med overskriften ”Nordområdepolitikk sett fra nord”, tar daværende visepresident i Sametinget, Laila Susanne Vars av seg hanskene og truer faktisk med at hvis det ikke spilles på lag med urfolket oppstår ”mulighet for rettsprosesser, internasjonale klagebehandlinger, og økonomiske og etiske omkostninger”. Så vet vi det.

Sametingets drøm om å organisere forholdet mellom samer og ikke-samer som en ”mellomfolkelig relasjon” slik Sametingets direktør Rune Fjellheim omtaler det, lever videre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse