Dialogen med Sametinget om samfunnsutviklingen i nord, sier oss at Kommunal- og moderniseringsdepartementet neppe anser oss nordboere meningsberettiget i saker som også angår oss. Vi må bare avfinne oss med å ta imot de avtaler som blir gjort med Sametinget bak lukkede dører, skriver Karl-Wilhelm Sirkka og Kjell B. Mortensen. Foto: Sametinget

Sametinget vil styre hele Nord-Norge

Samarbeidsavtaler mellom Sametinget, fylker og kommuner, og lovfestet plikt for kommuner og fylker til å konsultere Sametinget, og i tillegg, innarbeiding av “det samiske perspektivet” og “samiske rettigheter” i Fjelloven for Nordland og Troms. Dette er brennhete tema som våre folkevalgte i nord, må mene noe om og ta stilling til i nær fremtid, tydelig og ikke til å misforstå.

Til avisen “iTromsø” 30. november opplyser sametingsråd Silje Karine Moutka (NSR) at fylkesrådsleder i Troms fylkeskommune, Willy Ørnebakk (Ap) “vil invitere den politiske ledelsen i fylkene og stortingsrepresentantene i nord til et fellesmøte på Sametinget 10. januar»! I følge avisen er fylkeskommunen og Sametinget enige om å se på mulighetene for å lage en regional plan for samisk samfunnsutvikling. En ny samarbeidsavtale mellom partene skal også lages opplyser Muotka.  Hvorfor det er behov for å lage en slik ny avtale rett før Troms og Finnmark skal slås sammen, kan en jo lure på. (Sametinget har tilsvarende avtaler med Finnmark og Nordland).

I et konsultasjonsmøte mellom statsråd Sanner (H) og sametingspresident Keskitalo (NSR) i desember sto «lokal forvaltning Nordland og Troms» på sakslisten. Til NRK 21. desember sier sametingspresidenten at «Fjelloven kan ikke utredes uten at det tas hensyn til det samiske per-spektivet og samiske rettigheter. Vi kan (ikke) akseptere at man hopper bukk over oppfølgingen av Samerettsutvalgets innstilling for akkurat disse områdene.  Skal noe gjøres med forvaltningsord-ninger, kan man ikke overse samiske rettigheter. Vi forventer en kartlegging og en anerkjenning av samiske rettigheter, og vil være med å vurdere hvilke forvaltningsordninger som er aktuelle».

Sametingspresidenten får støtte av fylkesordføreren i Finnmark, Ragnhild Vassvik (Ap) som til “Altaposten” onsdag 27. desember sier “Både innføringen av fjelloven og Hålogalandseiendom-men kan bli satt i sammenheng med en revisjon av finnmarksloven”. Stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap) mener at anbefalinger i samerettsutvalgets “Den nye sameretten” må utredes. Disse uttalelsene vekker bekymring hos befolkningen og i næringslivet her nord. Men programerklæringer fra sentrale rikspolitikere gir i større grad grunn til bekymring fordi de overser glatt samfunnsverdier som likeverd, folkestyre og demokratiske prosesser. Ikke stopp; les videre:

“Sametinget er regjeringens viktigste samarbeidspartner når vi skal utvikle samepolitikken videre. Samiske spørsmål berører de fleste sektorer og forvaltningsområder. Vi skal ta fatt på store opp-gaver, med stort pågangsmot, og i et godt samarbeid med Sametinget. Jeg er opptatt av at vi skal ha god dialog med Sametinget også i saker der det ikke er konsultasjonsplikt”. (Sanner 11. januar 2016).

Sanner utvikler samepolitikken videre i lukkede rom gjennom å legge inn samepolitiske føringer i reformarbeidet i forståelse med sametingspresidenten uten at de som direkte berøres av utviklingen kommer til orde. En av hans statssekretærer, Grete Ellingsen (H) orienterer den 12. august 2016 i en artikkel om regionreformen i “Nordlys” om hva som skal til for at Sametinget skal lykkes i den til-tenkte rollen som “regional samfunnsutvikler”: ” Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge”.  Dialogen med Sametinget om samfunnsutviklingen i nord, sier oss at KMD neppe anser oss nordboere meningsberettiget i saker som også angår oss. Vi må bare avfinne oss med å ta imot de avtaler som blir gjort med Sametinget bak lukkede dører. Det demokratiske sinnelaget kunne vært bedre utviklet hos statsråden.

Sammen med statssekretær i UD Marit Berger Røsland (H) (nå EU- og EØS-statsråd) begrunner Grete Ellingsen i en kronikk i “Nordlys” den 5. oktober 2016 tildelingen av rollen til Sametinget som regional samfunnsutvikler, med å slå fast at “urfolkenes rettigheter står høyt på dagsorden”. Ved å vise til en sterkt omstridt, juridisk handleplikt, kommer statssekretærene seg lett unna å måtte begrunne Sametingets rolle reelt i samfunns- og næringsutviklingen i Nord Norge.

Mens de politiske miljøene i nord fortsatt krangler om det meste, har samelandsideologene jobbet målrettet med å gjennomføre sin bit-for-bit strategi i deres lange linjers politikk.  I Storting-melding om «Sametingets virksomhet 2014» dokumenteres resultatet så langt: “Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat”. Etter 2014 har sentralmyndighetene sammen med samepolitiske aktivister tilrettelagt ytterligere for bygging av mer sametingsmakt.

I den delen av landet som riksmyndighetene hittil har omtalt som “de tradisjonelle samiske områder” er reisverket til et parallelt beslutningssystem, under rask utvikling. Foreløpig omfatter dette området i praksis de tre nordligste fylkene. Men i Reiselivsmeldingen omtaler Næringsdepartementet nevnte område som Sápmi; “det samiske bosettingsområdet Sápmi strekker seg fra Hedmark til Finnmark” skriver departementet i meldingen.  Og når regjeringspartiet Høyre i en valgkampvideo i høst fremmer budskapet om at “Naturen tilhører reindriftssamen”, ja da bør partiets nestleder Jan Tore Sanner rykke ut å forklare hvordan han ser for seg forvaltningen av utmarka fra Hedmark til russegrensen, 40% av Norges landområde som omfatter i alt 133 kommuner.

“Regjeringen vil sørge for enda bedre innsyn i hvordan landet styres” forsikrer statsrådene Sanner, Hofstad Helleland og Amundsen i en artikkel i Aftenposten 28. juni 2017. Mulig det, men dette gjelder ikke for Nord Norge, for i samepolitiske saker konsulteres det fortsatt flittig med regjeringsapparatet bak lukkede dører.

Fylkesorganiseringen og forvaltingen av utmarka i hele landsdelen må utmeisles i åpne demokratiske prosesser. Under forarbeidet til finnmarksloven foregikk den viktigste delen av lovarbeidet i lukket rom. Etter omstendighetene antar vi nå at grasrota i alle politiske partier i landsdelen vil legge for dagen større engasjement i foretående politiske prosesser. Alle må med. Ikke bare topppolitikere. Ut inneværende stortingsperiode må lukkede konsultasjoner som mellom Sametinget og sentralmyndig-hetene bannlyses. Ved eventuelle konsultasjoner må representanter for politiske miljøer i nord delta. Vi kan ikke stelle oss slik at det i siste instans blir opp til kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten å beslutte rammer for tilværelsen til befolkningen og næringslivet her nord.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse