IKKE KAMPSAK: Nei, Arctic Center er ingen kampsak for Sametinget, slik som Nordlys påstår, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjon: Nordic Office of Architecture/arkiv

Det er Sametingets ansvar å si ifra når samisk kulturarv er truet

Sametinget er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner i hele landet. Det er en forpliktelse som vi verken vil eller kan velge bort, skriver sametingsråd Berit Marie P.E Eira

Den konflikten som Nordlys skisserer i egen avis mellom Sametinget på en side og næringsutøvere og investorer i Tromsø på en annen, er det ikke Sametinget som har skapt.

.Jeg er overrasket over hvordan Nordlys på lederplass 12. september omtaler Sametingets myndighetsutøvelse når det gjelder det planlagte reiselivsprosjektet Arctic Center i Håkøybotn utenfor Tromsø og vil derfor komme med noen presiseringer. 

Nei, Sametinget «hevder ikke» at reguleringsplanen kommer i konflikt med samiske kulturminner. Vi vet at den gjør det og det vet også de som står bak Arctic Center. Den reindriftssamiske sommerboplassen på Rávdnjevággi eller Finnheia med de automatisk fredede kulturminnene har vært kjent i lang tid og tiltakshaver har vært klar over de samiske kulturminnene i snart 40 år. 

Nei, Arctic Center er ingen kampsak for Sametinget, slik som Nordlys påstår. Sametinget har myndighet etter både kulturminneloven og plan- og bygningsloven, og vi uttaler oss ut fra det i alle arealsaker i Troms. Vi er en høringsinstans som jobber i dialog med administrasjonen i kommunene og med øvrige kulturminnemyndigheter som fylkeskommunen og Riksantikvaren.

Nasjonale statistikker viser at den regionale kulturminneforvaltningen sjelden går til innsigelse i arealsaker. Dette gjelder hele landet og både fylkeskommunen og Sametinget. Vi behandler flere tusen saker i året og vi reiser innsigelse i svært få av disse sakene. Vi kan altså med rene tallfakta tilbakevise påstanden om at Sametinget fremmer innsigelser mot stort og smått. 

Vi vet at innsigelser skal behandles videre i systemet, hos Fylkesmannen og i siste instans departementet. En innsigelse må være godt begrunnet og forankret i lovverket og saken. Å reise innsigelse til et planforslag er ikke noe merkelig i seg selv. Fylkeskommunen som kulturminnemyndighet ville sannsynligvis ha gjort akkurat det samme om Arctic Center ville ha kommet i konflikt med et automatisk fredet kulturmiljø innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. 
Rávdnjevággi/Finnheia er ikke en hvilken som helst kulturminnelokalitet. Det er en av de største reindriftsboplassene vi kjenner til, med svært mange og varierte kulturminner fra ulike bruksperioder. Vi har usedvanlig mange kilder som belyser bruken av boplassen. 

Alle kulturminnene er automatisk fredet da de er fra før 1917. De ligger i sitt opprinnelige landskap og er intakte vitnesbyrd om tidligere reindriftssamisk levemåte og hverdagsliv. Området er svært godt bevart, med et stort antall tydelige gammetufter og reingjerdeplasser og et mangfold av ulike boplassrelaterte kulturminner, slik som ovner, gjemmer, ildsted og kilder. 

En sjelden kulturminnetype som skolegamme er også representert. Gamle stier og trekkveier for rein kan fremdeles spores i terrenget. De forteller også en helt spesiell nasjonal historie: om flyttsameslekter som etter hundrevis av år med sommerbeiteland i Norge ble definert som svenske og tvangsflyttet til Sverige. I 1923 ble boplassen lagt øde. Beboerne måtte forlate hjem, båter og eiendeler og kom aldri mer tilbake.

Etter vår vurdering har Rávdnjevággi/Finnheia derfor høy vitenskapelig, historisk og pedagogisk verdi i tillegg til at den styrker en samisk identitet og tilstedeværelse i Tromsø fra gammelt av. Sametinget har lagt ut bilder og tekster fra feltarbeider på Finnheia på vår Facebook-side, der man for øvrig også kan lese hele kulturminnerapporten i sin helhet. Det er en spennende rapport som er grundig dokumentert med en rekke ulike kilder, som ligger åpent ute for alle som ønsker å lese. 
Nei, Sametinget «båndlegger» ikke arealer i Rávdnjevággi/på Finnheia, slik som lederen i Nordlys hevder. Automatisk fredede kulturminner er nasjonens eiendom, som ingen kan gjøre inngrep i uten at det er gitt dispensasjon gjennom plan eller lov. 

Det er ikke gitt noen slik dispensasjon når det gjelder den automatisk fredede sommerboplassen. Tvert imot har departementet tidligere forutsatt at kulturminnene skal bevares ved utbygging av alpinanlegg i Håkøybotn. Det har faktisk Tromsø kommune også gjort, gjennom gjeldende kommuneplan. Det er med andre ord ikke Sametinget som stanser et slikt prosjekt. Det er gjeldende lovverk som staten Norge er ansvarlig for. 

Den konflikten som Nordlys skisserer i egen avis mellom Sametinget på en side og næringsutøvere og investorer i Tromsø på en annen, er det ikke Sametinget som har skapt. Kulturminneforvaltningen har siden starten av planarbeidet på 1980-tallet påpekt at deler av Arctic Center sine planer er i konflikt med den automatisk fredede samiske sommerboplassen. 

Dette har så langt ikke ført til noen justeringer av planene, heller tvert imot. Planene til Arctic Center har vokst med tiden og nå planlegges det blant annet en hyttelandsby i tilknytning til alpinanlegget. Med dagens kunnskap og teknologi har vi nå fått et mer fullstendig bilde av den samiske sommerboplassens omfang. Vi ser at de nåværende planene til Arctic Center ikke kan realiseres uten å gå på bekostning av de samiske kulturminnene. 
Det er Sametingets ansvar å si ifra når automatisk fredede kulturminner og samisk kulturarv er truet. Det er vårt ansvar i forhold til nasjonale myndigheter og i forhold til egen befolkning. Vi gjør våre lovpålagte oppgaver på en god og grundig måte. Jeg er sikker på at det er med på å styrke Sametingets legitimitet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse