Annonse
La oss bruke Nussir-saken som eksempel for å vise hvilke resultater mineralveilederen bidro til. Sametinget inngikk nemlig en intensjonsavtale med Nussir ASA, uten at berørte rettighetshavere som siidaandelshavere, reinbeitedistrikter eller sjøsamiske interesser var inkludert i avtalen, skriver Silje Karine Muotka (NSR). Foto: Sametinget

Sametingets mineralveileder og oppfølging av denne

Sametingsråd Mariann Wollmann Magga (AP) etterlyser hva NSR gjorde med tanke på å følge opp revidering av Sametingets mineralveileder. Hun hadde en fin oppfordring i sitt innlegg om å være etterrettelig. Derfor var det litt overraskende at hun glemte å gjøre rede for at det ikke var avsatt i av midler i noen av de etterfølgende budsjetter på Sametinget til en prosess med revidering av Sametingets mineralveileder hvor “både involverte og berørte næringer og samfunn kan delta i utviklinga på dette feltet”.

Det avgjørende er å få en prosess igang for å revidere mineralloven slik at den holder folkerettslig standard.

Arbeidet med å revidere Sametingets mineralveileder er et arbeid som bør sees i sammenheng med mineralpolitikken forøvrig. Det er ett faktum at Sametinget ikke har gitt sin tilslutning til mineralloven av 2009 og at dette er en sak som må løses.

Sametingets mineralveileder ble vedtatt med ett knapt flertall i Sametinget etter at daværende AP-sametingsråd ikke hadde lyktes med å få daværende AP-regjering til å sikre at mineralloven holdt en folkerettslig standard. Mineralveilederen skulle være ett redskap for å komme i dialog med aktører for å søke å sikre folkerettsstandarder i slike saker, selv om mineralloven da ikke holdt folkerettsstandard når det gjelder urfolksaspektet.

I ettertid må vi kunne konkludere med at denne veilederen ikke løste folkerettsdimensjonen i forhold til ett par høyt profilerte saker der denne kom til anvendelse. La oss bruke Nussir-saken som eksempel for å vise hvilke resultater mineralveilederen bidro til. Sametinget inngikk nemlig en intensjonsavtale med Nussir ASA, uten at berørte rettighetshavere som siidaandelshavere, reinbeitedistrikter eller sjøsamiske interesser var inkludert i avtalen. Det ble derfor en situasjon hvor rettighetshavere gav uttrykk for at Sametinget “kjøpslo” med mineralaktører uten deres involvering, og dette satte Sametinget i en legitimitetsmessig umulig situasjon. Som folkevalgt organ er det vanskelig å se hvordan Sametinget på en god måte skal inngå avtaler med private næringsaktører og deretter fortsatt ivareta folkevalgtfunksjonen for ett mye bredere lag av interessenter i samme sak.

Dette var bakgrunnen for at Keskitalo2-rådet foreslo å avvikle veilederen. Det avgjørende er å få en prosess igang for å revidere mineralloven slik at den holder folkerettslig standard. I en slik sammenheng kunne man vurdere veiledere og andre redskap, men denne prosessen er ikke iverksatt i skrivende stund.

Sametingets plenum gjorde vedtak om at man ønsket en revidering av mineralveilederen og dette skulle skje i en bred prosess. Antakelig var vel begrunnelsen for dette blant annet å bedre legitimitetsmessige utfordringer som den første veilederen bidro til. I allefall er det slik at man også må sette av midler i budsjetter til slike brede prosesser. Politikk er å prioritere, og pågående arbeid med blant annet Nussir saken og konsultasjoner omkring denne måtte ivaretas. Det er nok en prioritering et stort flertall i Sametinget enig om.

Arbeidet med revidering av mineralveilederen er likevel ivaretatt, og Keskitalo2 rådet jobbet også med dette. Når ett sametingsråd forlater sin post, slik Keskitalo2-rådet gjorde i desember 2016 - tok vi med oss den politikken og de prosesser vi har startet på og som vi kan tenkes og videreføre ved senere anledninger. Det betyr at forarbeid for ny mineralveileder er arbeidsdokumenter som vi kan legge inn i et forslag og i en bred samfunnsprosess etter sametingsvalget.

Likevel vil det være viktig å sette av økonomiske midler til en slik bred samfunnsprosess. Det blir derfor også ett spørsmål om Sametingets plenum fortsatt ønsker å prioritere denne prosessen økonomisk tatt i betraktning at hovedutfordringen vi sliter med på mineralpolitisk område er den mangelfulle mineralloven av 2009. Det blir opp til det nye Sametinget å vurdere.

Det gleder meg at sametingsråd Wollmann Magga har lest NSRs valgavis nøye. Jeg håper at mange gjør akkurat som henne i denne saken, og mener at det neppe er tvilsomt hva NSR mener om mineralpolitikk etter dette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse