Annonse
SAMENES PARLAMENT: Fra et plenumsmøte i Sametinget i Karasjok. Foto: iFinnmark

Sametingets veivalg

Regjeringen har bedt om høringsinnspill på hvilke samferdselstiltak Norge bør satse på de neste årene.  Både Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner har levert prioriterte innspill.

I tillegg er Sametinget blant de ytterst få i nord som har det privilegium at man er bedt om å levere konkrete innspill til neste Nasjonal Transportplan fra 2022 til 2033. Svaret fra Sametinget kom i forrige uke; og det er at man ser ingen behov.

Det kan oppfattes som om Sametinget på denne måten står i fare for å fraskrive seg ansvaret for egne samfunn. Flere vil se det som en selvsagt oppgave at en så sentral institusjon har synspunkter på hvilke samferdselstiltak som bør prioriteres i Sapmi.

Det skulle ikke være altfor komplisert å peke på tiltak i sektoren som er viktige for det samiske samfunn. For eksempel gode transportsystemer som kan understøtte samisk reiseliv og de sjøsamiske fiskeriene. At veiene holder en standard som gjør at næringslivet kan være konkurransedyktig, er helt avgjørende for utvikling av lønnsomme næringer og arbeidsplasser.

Her synes vi Sametingets politikere kunne ha vært med og spilt de to nordnorske fylkeskommunene enda bedre. Sametinget ville vært en god medspiller og lyttepost fra nord i en tid der det er hard nasjonal konkurranse om stadig trangere budsjetter. Et samisk engasjement ville også styrket båndene mellom Sametinget og de regionale politiske nivåene i landsdelen.

Sametinget gjør imidlertid noen få  unntak i sitt svar til samferdselsdepartementet. Man navngir prosjekter man er sterkt kritiske til. For eksempel jernbane fra Finland til Kirkenes og Nord-Norgebanen til Tromsø. Begge deler av hensyn til «samisk kultur og næring». Dette er selvfølgelig legitimt, ut fra hensynet til reindriften.

Men Sametinget ser i sum ut til å ha en konservativ tolkning av hva som er samiske interesser.  Det tas i liten grad høyde for bredden i samisk samfunnsliv. Samer er i dag sysselsatt innenfor mange ulike deler av arbeidslivet.

Hvis Sametinget ikke ser behov for veisatsinger i de samiske områdene, er det vanskelig å tenke seg at det tjener de samiske bygdene. Særlig med mandagens nedslående tall fra Statistisk Sentralbyrå som bakteppe. De viser at folketallet i alle samiske kommuner går faretruende raskt tilbake. Da er infrastruktur faktisk helt nødvendig for å sikre bosetting og næringsliv. Her bør Sametinget være med og påvirke.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse