Annonse
Jarl Hellesvik kommenterer dette innlegget fra sametingspresident Aili Keskitalo.

Sametingspresident Aili Keskitalo snakker ikke på vegne av samene

Sametingspresident Aili Keskitalo(NSR) omtaler i «Nordlys» den 20.6.19 forslaget til lovfesting av «konsultasjoner» (les: - hemmelige forhandlinger bak lukkede dører -) på alle offentlige nivåer i Norge med Sametinget og/eller representanter for «samiske interesser».

De som er motstandere av en slik lovfesting karakteriserer hun som samefiendtlige. Dette er en skitten retorikk som bare er med på å forgifte en viktig samfunnsmessig debatt. Hensikten med en slik språkbruk er selvsagt å sjikanere alle kritikere, både innenfor og utenfor partiene, til taushet.

Keskitalo underslår i innlegget at et enstemmig Storting, i plenum den 8.mai i år, vedtok å sende hele lovproposisjonen tilbake til Regjeringen med krav om at den må sendes ut på høring. I forkant av dette plenumsmøtet bebudet imidlertid Sametingspresidenten at hun ville ta kontakt med partiene på Stortinget for å få de til å la være å gjøre akkurat det.  Det udemokratiske sinnelaget til Sametingspresident Keskitalo og NSR som kom til syne også i dette utspillet, fant imidlertid ikke gehør hos en eneste Stortingsrepresentant.

Keskitalo uttaler seg som om hun snakker på vegne av samene, men det finnes det ikke noe belegg for at hun har grunnlag for å kunne gjøre det. Hun snakker ikke en gang på vegne av alle de om er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Til og med hennes egen seniorrådgiver på Sametinget, Thorvald  Falch, forteller sammen med professor Per Selle (UiB og UiT) i boka «Sametinget. Institusjonalisering av en ny samepolitikk» om hvor dårlig det står til med legitimiteten til Sametinget.

Jeg nøyer meg med to sitater fra boka: «Det er ingen tvil om at Sametinget har lav legitimitet i sine nære omgivelser.»(s.197) og «Sametinget har heller ikke selv en bred legitimitet, heller ikke blant samiske rettighetshavere.»(s.273)

Flere undersøkelser forteller om det samme. Jeg nevner her NORUT-rapporten «Finnmarkslandskap i endring».

Sametingspresident Keskitalo setter sin lit til at en veileder som skal sendes ut sammen med lovproposisjonen, skal være det som redder lovforslaget. EDL har i tidligere debattinnlegg påpekt en rekke uklarheter og svevende formuleringer i lovforslaget og lovproposisjonen. Vi finner ikke noen annen forklaring på dette enn at en helt bevisst har forsøkt å tåkelegge hvor dramatisk innholdet i dette lovforslaget er for alle offentlige nivåer nordenfjells, når det gjelder pliktmessig forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming. Blir lovforslaget vedtatt, vil det bli innført en ny politisk- og forvaltningsmessig orden nordenfjells.

Jeg for min del vil anta at om KMD i veilederen, konkretiserer innholdet i lovforslaget, uten skjønnmaling og ytterligere tåkeleging, vil dette forholdet åpenbare seg desto mere for høringsinstansene.  Det siste under den forutsetningen at lovforslaget ikke blir trukket. Det kan godt komme til å skje.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse