Annonse
En plan som legger hovedfokus på å skaffe penger til en ny veiforbindelse til Kvaløya er ingen miljøplan, men vil bidra til å gjøre trafikken større, køene lengre og legge sentrum dødt.

Samferdselsløft med lav miljøprofil

Kan det tenkes at ny veiforbindelse til Kvaløya vil bli til hinder for smidigere trafikk og bedre bymiljø?

Samferdselsløftet for Tromsø blir presentert som en miljøplan. Slik det framstår i mediene virker det dessverre ikke slik.

I Nordlys 3. juni skriver Ragni Løkholm Ramberg en kronikk om arbeidet som er gjort for å lage en samlet plan for transportnettet i Tromsø de siste tre årene. Utgangspunktet for arbeidet i prosjektgruppa har vært at en bymiljøavtale med staten skal gi et samferdselsløft for Tromsø. Ramberg opplyser at det har vært politisk enighet om at en både skal bygge ut en ny Kvaløyforbindelse og begrense veksten i privatbilismen.

Den offisielle politiske målsetningen for byene i Norge er at flere skal velge å bevege seg uten bil. Ramberg opplyser om at veksten i privatbiltrafikken i Tromsø de siste årene har vært større enn befolkningsveksten. Har man analysert hvorfor forholdsvis flere velger bil nå enn tidligere?

Ramberg skriver i sin kronikk at målsetningen for å få i havn bymiljøavtalen med staten ikke har vært bymiljø, men trafikkavvikling. ”Målet er rett og slett at så mange mennesker som mulig skal kunne forflytte seg dit de ønsker, raskere, billigere og tryggere enn i dag”.

Kan det tenkes at ny veiforbindelse til Kvaløya vil bli til hinder for denne målsetningen? Når flere mennesker kommer seg raskere i bil til Tromsøya, hvordan blir da kapasiteten på resten av veinettet på Tromsøya? Hvordan påvirker dette tryggheten for gående og syklende, og framkommeligheten for kollektivreisende langs det øvrige veinettet?

Ramberg skriver at ”de som fortsatt er avhengige av å bruke privatbil skal kunne velge dette uten å måtte stange i stillestående kø det meste av reisetiden”. Men kø er tross alt en naturlig konsekvens av økt bilbruk, og ikke en straff noen andre har pålagt bilistene. Bruken av privatbil går også ut over de andre trafikantene: fotgjengere, syklister, kollektivreisende, beredskap og varetransport.

Nettopp fordi gående og syklende tar mindre plass bør de gis bedre plass. Bedre plass innebærer at det settes av mer plass på eksisterende veiareal, ikke bare i sentrum, og at det tilrettelegges slik at det blir trygt, trivelig og interessant å bevege seg uten bil overalt i Tromsø. Mulighet for å ta med sykkelen og på denne måten forkorte reiseveien med kollektive transportmidler vil gjøre det aktuelt for mange flere å bevege seg uten bil i det daglige. Da får vi mer plass og bedre luft i byen.

Tromsø sentrum har i den seneste tiden måttet legge ned mange forretninger. Kan dette være et direkte resultat av den økende bilbruken i Tromsø? Jekta er skreddersydd for bilbasert handel, sentrum med sine avstander er det ikke, og kan heller aldri bli det. Når flere sykler og går gjennom sentrum i det daglige vil sentrumshandelen øke, og køene minke som naturlig konsekvens. Jekta trenger ikke å lide noen nød av den grunn, men bør være med i konkurransen om å tilrettelegge bedre for kollektivreisende, syklende og gående.

Dersom næringslivet taper 70 millioner årlig på køer, som Ramberg skriver at de selv har beregnet, så bør næringslivet også være interessert i å sponse en utvikling for mindre bilbruk. T-bane mellom sentrum og Jekta og videre til Kvaløya (Storelva) kunne vært et godt tiltak i denne sammenhengen. Kanskje kunne en se på muligheter for samarbeid mellom stat, fylkeskommune, kommune og næringsliv om et spleiselag for å få til dette?

Samferdselsløftet for Tromsø blir presentert som en miljøplan. Slik det framstår i mediene virker det dessverre ikke slik. En plan som legger hovedfokus på å skaffe penger til en ny veiforbindelse til Kvaløya er ingen miljøplan, men vil bidra til å gjøre trafikken større, køene lengre og legge sentrum dødt. Det er synd, for alle ville tjent på større fokus på miljø.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse