Annonse
Samfunnsvitere: Sonni Olsen, Ann Therese Lotherington og Anne Britt Flemmen ved UiT Norges arktiske universitet.

Samfunnsvitenskap, moralisme og troverdighet

I kjølvannet av debatten ser vi noe så sjeldent som en interesse for hva samfunnsvitenskap er og kan være, og øyner derfor en mulighet til å løfte debatten opp på dette nivået.

Som ledere for forskning og utdanning i samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet leser vi politisk redaktør Skjalg Fjellheims kommentarartikkel i Nordlys med både uro og undring, men ser den også som en mulighet. Vi skal ta det i tur og orden, men først understreke at vi ikke går inn i den aktuelle debatten om reiselivsforskning. Vårt anliggende er forvaltning av det samfunnsansvaret vi er tildelt som samfunnsvitere på et av Norges største universiteter.

Uro

Den som ønsker å skape noe nytt kan ikke følge etter andre, men må gå nye veier. Å bidra til det er forskningens oppdrag. En av samfunnsvitenskapens viktigste oppgaver er å være åpen, søkende og stille spørsmål ved det som er og som tas for gitt. Et kritisk perspektiv handler om å se og analysere maktforholdene i det som er, og spørre hvem og hva som tjener på det. En politiker, bedriftseier eller byråkrat må kunne veie det positive mot det negative for å ta informerte beslutninger, og en forsker som peker på ulike mulige konsekvenser bygger opp om det og gjør jobben sin.

Vår uro knytter seg derfor til at Nord-Norges største avis ikke anerkjenner dette samfunnsoppdraget, men synes å mene at det kun er forskning som støtter opp om én spesifikk samfunnsutvikling det er verdt å lytte til. Våre samfunnsvitere representerer et bredt spekter av tilnærminger, metoder og empiriske interessefelt som til sammen utgjør et mangfold som både er nødvendig og viktig for å utøve samfunnsoppdraget. Det har de blant annet vist gjennom årets omfattende kronikkserie i Nordlys.

Undring

Som ledere og forskere er vi vant til å bli kritisert fordi vi i altfor liten grad deltar i den offentlige debatten (elfenbenstårnet), og for å være tannløse, altså nyanserte, når vi først gjør det (på den ene siden og på den andre siden). Videre får vi kritikk hvis vi sier «nei» til å uttale oss i saker vi ikke selv har forsket på (feige). I dette lyset er derfor debatten som pågår i Nordlys nå svært underlig: Vi blir kritisert for å gå ut av elfenbenstårnet, spisse budskapet og uttale oss om et fenomen som er større enn vår egen lille forskningsspesialitet. Som del av vårt samfunnsoppdrag ønsker vi imidlertid å bidra til debatten om de utfordringene vi står overfor i dag og i framtiden.

Vi har ingen forventninger om at Nordlys skal være enig i alt vi skriver. Det skulle ellers bare mangle! Men det vi stusser over er at avisas politiske ledelse ikke ønsker alle bidrag til debatt velkommen ved å legge til rette for et konstruktivt debattklima der mange ønsker å delta med sin kunnskap og sine synspunkter. For å bidra til samfunnsutvikling i Nord trenger vi mange stemmer, og ikke minst arenaer for diskusjon.

Mulighet

I kjølvannet av debatten ser vi noe så sjeldent som en interesse for hva samfunnsvitenskap er og kan være, og øyner derfor en mulighet til å løfte debatten opp på dette nivået. Som breddeuniversitet skal UiT Norges arktiske universitet bidra til kunnskapsbasert utvikling, ikke bare lokalt og regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. Til grunn for de prioriteringene universitet gjør ligger FNs bærekraftmål. Det gjelder selvsagt også for samfunnsvitenskapene. Vi gjør det gjennom empirisk forskning på lokale, regionale, nasjonale og internasjonale forhold, ofte i samarbeid med samfunns- og næringsliv. Sammen med dem som er berørt genererer vi kunnskap både om tingenes tilstand og om mulige, alternative veivalg.

Videre måler vi vår kunnskap opp mot nasjonale og internasjonale standarder gjennom å utsette oss for så vel empirisk som teoretisk kritikk fra våre respektive fagmiljøer, samtidig som vi bidrar til kvalitetssikring av andre universiteter og nasjoners samfunnsvitenskapelige forskning. Internt i forskersamfunnet er det til dels stor uenighet både innenfor fag og mellom disipliner om hva som er god og viktig forskning og hva som er en ønskelig samfunnsutvikling.

Våre studenter og ansatte er derfor vant til å gjøre rede for, begrunne og diskutere egen forskning. Dette er naturlige og nødvendige diskusjoner både internt og eksternt. Vi deltar med andre ord i en kontinuerlig dialog om hva kvalitet og god forskning er, og får verken finansiert vår forskning eller publisert våre resultater hvis forskningen ikke holder disse internasjonale standardene. Med hånden på hjertet kan vi stolt si at våre forskere holder en slik standard. 

Gjennom undervisning på alle nivåer, fra grunnutdanning til etterutdanning på nasjonalt og internasjonalt nivå formidler vi forskningsbasert kunnskap til neste generasjons samfunns- og næringslivsaktører. Det de får med seg på veien, i tillegg til den forskningsbaserte kunnskapen, er evnen til kritisk tenkning om egen virksomhet og refleksjon over konsekvensene av egne beslutninger på kort og lang sikt. Det gleder oss å se at noen av deltakerne i dagens debatt bærer med seg denne kompetansen.

Verdigrunnlaget til UiT Norges arktiske universitet er troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement. Det står svært sterkt hos oss. At våre samfunnsforskere ytrer seg om aktuelle og konfliktfylte samfunnsspørsmål, er derfor helt i tråd med samfunnsoppdraget. 

  • Sonni Olsen er dekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL)
  • Ann Therese Lotherington er prodekan, forskning ved HSL
  • Anne Britt Flemmen er instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap, HSL

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse