Det er sårende for oss samisktalende å vite at vårt språk holder på å forsvinne. Det var dette som fikk flertallet av styret i SGS til å ta vår del av ansvaret for å holde det samiske språket levende. SGS vil være en arena for samiskspråklig skjønnlitteratur slik at samisk språk får utvikle og blomstre skjønnlitterært, skriver Inga Ravna Eira på vegne av styret i Samisk forfatterforening. Foto: Michal Aase

Samisk språk er utrydningstruet - vi må handle nå!

Åpent svar til åpent brev av Beate Heide fra styret i Sámi Girječálliid Searvi (SGS) / Samisk forfatterforening

Vi må ta et valg. Nå er tiden inne til å vise alvoret i situasjonen. Vi må handle nå. Om 10 år vet vi ikke hvordan situasjonen er.

Dette brevet er et åpent svar fra styret i Sámi Girječáklliid Searvi (SGS) Samisk Forfatterforening til Beate Heide som 18. juni 2019 skriver et åpent brev til Sametinget med tittelen En bitter smak i munnen …

Saken gjelder Sámi Girječálliid Searvi (SGS) / Samisk Forfatterforenings årsmøte 13.06.2019. Det burde ikke være nødvendig å diskutere et årsmøte og årsmøtevedtak i media, men siden Beate Heide, medlem i SGS, har gjort dette åpent så tar vi henne på alvor og svarer skriftlig. Vi inviterer Beate Heide til å diskutere sakene innad i SGS.

Vi har tilbakelagt årsmøte 2019 og vi svarer herved angående to vedtak § 3 i vedtektene og tolking. Hele saken har sitt utspring i endring av § 3 om medlemsskap i vedtektene for SGS. Frem til 2018 lød § 3 slik: « De som kan bli medlem i SGS er: samiske forfattere som har utgitt dikt, noveller eller annen skjønnlitteratur på samisk eller et annet språk, og andre forfattere som har skrevet skjønnlitteratur på samisk…». På årsmøtet 2018 vedtok 2/3 av årsmøtet å endre § 3 til: ” De som kan bli medlem i SGS er en forfatter, som har utgitt et skjønnlitterært produkt på samisk på et forlag…».

Dette vedtaket skapte mye debatt i blant annet sosiale medier og media forøvrig og i det samiske samfunnet i 2018. Det er ikke første gangen SGS får forslag om å endre § 3 om SGS sitt medlemskaps kriterier. Siste gang det skjedde var på årsmøte 2010 i Skibotn, men da fikk det ikke gjennomslag. Vi skal prøve å forklare bakgrunnen for vedtaket.

I 2016 la regjeringen fram NOU 2016:18 Hjertespråket med forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk i barnehager og skoler. Forskning, gjort i forbindelse med forarbeidet til Hjertespråket, viser at færre og færre snakker samisk, til og med i de store samiskspråklige kommunene som Kautokeino, Karasjok og Tana. Samisk språk er i en sårbar situasjon. Det står på FN`s liste over truede språk. Dette er alvorlig. FN har bestemt at 2019 skal være urfolksspråkår. Det må gjøres noe for å bevare det samiske språket. Det er ikke nok med meldingen Hjertespråket. Og det er ikke rett at barnehager og skoler alene skal bære dette store ansvaret. Alle må gjøre noe for at samisk språk fremdeles skal finnes.

Det er sårende for oss samisktalende å vite at vårt språk holder på å forsvinne. Det var dette som fikk flertallet av styret i SGS til å ta vår del av ansvaret for å holde det samiske språket levende. SGS vil være en arena for samiskspråklig skjønnlitteratur slik at samisk språk får utvikle og blomstre skjønnlitterært. Dette førte til forslaget om å endre § 3 om medlemskap i SGS på årsmøtet i 2018. Det kom forslag på nytt til årsmøtet 2019 om å omgjøre vedtaket i § 3 slik at norskskrivende forfattere igjen blir tatt opp som medlemmer. Styret i SGS behandlet saken før årsmøtet og foreslo at saken ikke skulle tas opp på nytt. Flertallet av årsmøtet fulgte styrets forslag.

SGS har ikke utelukket norsktalende medlemmer som allerede er medlemmer, men vi ønsker å markere alvoret med å følge Sámi fágagirječálliid searvi som eksempel: De som skriver på samisk får medlemskap i tillegg til ordinære publisitetskriterier.

SGS hadde 40 års jubileum like etter årsmøtet. Hovedtemaet for seminaret, som ble holdt i forbindelse med jubileet, var språksituasjonen for samisk språk. En av foreleserne på seminaret, Berit Anne Bals Baal påpeker fortgangen til språkuttynningen i samiskspråklige områder. Hun viste også til at nå er det omvendt situasjon på språkmakt. Det er nå flere samer som ikke snakker samisk. Det betyr at samisk språk bør ansees som snart utryddet.

Vi må ta et valg. Nå er tiden inne til å vise alvoret i situasjonen. Vi må handle nå. Om 10 år vet vi ikke hvordan situasjonen er.

Det Beate Heide skriver om at det ikke tolkes på styremøter, er ikke riktig. Det blir alltid tolket både på styremøter og andre møter. Gjennom 40 år har SGS alltid hatt tolking på møter og årsmøter til forskjellige samiske dialekter som nordsamisk og sørsamisk, men også til språkene norsk, finsk, russisk, og flere andre språk. Og SGS vil fortsatt tolke når det er behov for det. Tiden har endret seg og vi må kaste inn håndkleet omkring språk utfordringene i SGS. Det er helt andre språkbehov nå enn det var for en tid tilbake.

Gjennom en årrekke har SGS forsøkt å få gjennomslag via forhandlingsutvalget om å få økte midler til tolking og oversetting. SGS har ikke fått økte midler til tolking og oversettelser til vårt budsjett. Hva betyr dette i praksis? Jo det betyr at hver eneste mail og hvert dokument må oversettes, hvert eneste møte må tolkes. Samiskspråklige forfattere oversetter selv alt som skrives. Dette gjøres gratis og tar enormt med tid og krefter. Likevel har man valgt å tolke sjøl og oversette sjøl av hensyn til medlemsmassen. Ikke nok med det, men de dokumenter som måtte komme til SGS omkring festivaler og andre ting også må oversettes gjerne fra norsk til samisk. Informasjon på engelsk kommer oftere inn til Samisk Forfatterforening.

Vi ser at vår situasjon ikke blir tatt på alvor. Nå ønsker medlemmene at vi bruker autoriserte tolker på møter og til oversetting av dokumenter

I samarbeid med styret i Sámi Girječálliid Searvi (SGS):
Inga Ravna Eira, leder

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse