Annonse
Det samiske flagget over rådhuset i Narvik. (Foto: Fremover)

Det samiske Narvik – ny kommune, nye muligheter

I juni skal kommunestyret i Narvik behandle en sak om samisk språk og kultur. Samisk utvalg i Rødt mener at det er viktig at Narvik kommune blir med i forvaltningsområdet, og senere bykategori-ordning for samisk språk (se senere). Det vil være en god måte å få midler fra Sametinget til å jobbe framtidsrettet med samisk språk.

Den samiske kulturen er en berikelse for regionen, og den gir området karakter. Narvik kommune er en storkommune med store utviklingsmuligheter og allsidighet i kultur og næringsliv. Poenget er å rette oppmerksomheten mot potensialet i samisk kultur, språk, samfunnsliv, herunder turisme, landskap og natur. Dessverre blir samisk kultur og språk ofte regnet som en utgiftspost for kommunen.  Den ressursmessige betydning for kommunens utvikling blir sjelden eller aldri båret fram.  Vinterfestuka og Narvik Bibliotek er unntaket. Samisk språk vises også på UNN og UiT sine bygninger i Narvik. Disse institusjoner skilter på samisk.

Samisk språk og kultur er en viktig del av Narviks historie og nåtid. Dessverre er den historiske harde fornorskningspolitikkens tak om nordnorske samfunn, også gjeldende for Narvik. Et eksempel på fornorskning er at det ofte argumenteres mot at Narvik har historisk samisk navn. Stedsnavn ble fort fornorsket, eller fjernet og nye navn tok plass.  I boka «Valla renar- olika sett at skjøta renarne på» skildrer Nils Nilsson Skum reindriftskulturen mellom fjellene i Sverige og kysten, sommerlandet, i Norge. Áhkánjárga, det samiske navnet for Narvik, er beskrevet i boka (Skum 1955. Uppsala Almquist & Wiksells Boktrykkeri). Áhkánjárga vises på veiskilt i dag. Nå er det diskusjon om kommunen skal ha samisk navn.

På 1950-tallet, vedtok Narvik kommune å reise monumenter som symboler på byens historie og identitet. Narvik kunstforening lanserte ideen om heder til byens grunnleggere med fire statuer – rallaren, sjømannen, fiskerbonden og fjellfinnen, som det het i datidens språkbruk. De tre førstnevnte fikk statuer og dermed heder, mens fjellfinnen ble avvist (NORCE-rapporten).  Men det samiske er fortsatt synlig i Narvik. Fjellområdene rundt Narvik by bærer samiske navn, avmerket på kart. På begynnelsen av 2000-tallet inviterte NVE Kaisa Rautio Helander fra Samisk stedsnavnstjeneste for å gå gjennom samiske navn i landskapet i Narvik for å fortelle om hva navnene betydde. Samiske stedsnavn beskriver landskapets karakter, hvordan landskapet er brukt historisk eller hvordan landskapet er utformet. Det samiske landskapet er en kilde til å gjøre Narvik enda mer attraktiv for fjellvandring og naturopplevelser.

Videre er det nødvendig å sikre at innbyggerne fra tidligere Tysfjord kommune, som tilhørte Samisk språkforvaltningsområde, beholder de rettighetene som de hadde fra før. Ved å søke om opptak i forvaltningsområdet vil alle samiske innbyggere i kommunen få samme samiske språkrettigheter. Vi mener at alle samiske innbyggere i kommunen skal sikres rettigheter til å ivareta og vitalisere samisk, uavhengig av bosted.

 NOU 2016: 18, Hjertespråket Vaajmoegïele/Vájmo giella/Váibmogiella, - Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk som ble lagt fram av Samisk språkutvalg, har intensjoner, blant annet, å få tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk. Dette for å sikre funksjonelle og likeverdige samiskspråklige tilbud for samer i Norge. Et tydelig premiss er at samiske språk er truet, og at mye av ansvaret for dette er knyttet til den norske stats historiske fornorskingspolitikk. Effekten av denne er fortsatt er en vesentlig del av dagens samiske samfunn. De samiske språkene er truet, og da særlig sørsamisk og lulesamisk språk, og det trengs flere aktive språkbrukere for at disse språkene skal overleve i framtida.

Språkutvalget påpeker blant annet at forvaltningsområdeordningen i for liten grad tar hensyn til at behovene er forskjellige i områder hvor språket ennå står sterkt, slik som i indre Finnmark, og områder hvor mange har mistet språket og i dag prøver å ta det tilbake. I tillegg viser også befolkningsutviklingen at stadig flere samer bor i byer, og disse har muligens også andre ønsker og behov. Utvalget anbefaler derfor i Hjertespråket/Vaajmoegïele/Vájmo giella/Váibmogiella at dagens ordning for det samiske språkområdet differensieres i ulike kategorier, delt inn i språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommuner og storbykommuner (bykategori) med særlig ansvar for samiske språk.

En mulighet for Narvik er å vedta at man går inn i samisk språkområde når det kommer en fungerende kategori for bykommuner, og inntil da fortsette med midlertidige løsninger som gir gode språktilbud til de samiske innbyggerne.

For oss i samisk utvalg i Rødt er det viktig å få frem at vi ønsker slike ordninger velkommen, da de gir muligheter for både dagens og fremtidens samiske befolkning å bevare og vitalisere de samiske språkene. De samiske språkene bør omfavnes av nye Narvik kommune, særlig med tanke på de økonomiske støtteordningene som allerede finnes fra Sametingets side. Det samiske Narvik vil også være viktig for fremtidige satsninger i Narvik, slik som kultur- og sportsarrangementer. Å kunne skilte med at Narvik som del av forvaltningsområdet for samisk språk vil da være en fjær i hatten i et slikt perspektiv, og ingen ulempe.

Samisk utvalg i Rødt:

Astri Dankertsen, Salten Sameforening/NSR
Randi Nymo, Hinnøy og omegn Sameforening/NSR
begge medlemmer av Samisk utvalg i Rødt)
Erica Restoften leder av Samisk utvalg - og samisk representant i Rødt.   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse