Annonse
SNAKKER SAMMEN: Mens Nordlys går langt i å si at MDG bør være uspiselig for AP og er uspiselig for SP, skjer nemlig det motsatte ute i landets kommuner og fylker. I Bodø foregår det samtaler mellom AP, SP, SV, MDG og KrF, skriver Kriss Rokkan Iversen. På bildet er Bodøs toppolitikere avbildet under valgkampen, i midten står Håkon Møller (MDG). Foto: Avisa Nordland

Sammen for en grønnere framtid?

Det er lett for Nordlys å være uenige med MDG, så lenge de forholder seg til sin egen fantasi fremfor hva vi faktisk mener. Jeg forventer mer av Nordlys.

Når oljefondet trekker seg ut av selskaper som leter etter olje og gass for å beskytte norsk økonomi mot et varig fall i oljeprisen, bør det være et sterkt signal om at vi må legge den planen – og vi må gjøre det nå.

Ikke før stemmesedlene hadde landet i urnene, ble valgkampen mot Stortingsvalget i 2021 åpnet med brask og bram. I nord markerte Nordlys startskuddet med innlegget «Risikabel flørt med MDG» på lederplass 11. september, der de leker politisk Kirsten Giftekniv.

Basert på svake årsakssammenhenger og grunne klassifiseringer av ulike partier, konkluderer de med 400 ord nemlig om hvem som kan og bør finne tonen fram mot 2021.

Dette mener jeg er en forenkling av virkeligheten hverken innbyggere eller politikere i Nord-Norge er tjent med. Å ty til karikerte beskrivelser og analyser fører til uinformerte lesere og nører oppunder splittelsen som har oppstått.

Jeg forventer mer av Nordlys. For det krever jammen ikke mye research for å plukke fra hverandre argumentasjonen de bygger innlegget sitt på. 

Gå etter ballen, ikke spilleren

Nordlys får det til å framstå som om MDG snakker om petroleumsindustrien og oppdrettsnæringen som om de består av «onde mennesker». Dette har ingen i MDG sagt; det kommer fra Magnus Marsdals analyse av retorikken i Lan Marie Bergs tale i seiersrus etter valgseieren i Oslo, publisert av Manifest Tidsskrift. Og for ordens skyld - Marsdal nevner ikke oppdrettsnæringen.

Det som imidlertid er tilfelle, er at MDG har tatt til orde for at vi må legge en plan for hvordan vi skal beskytte norsk økonomi og arbeidsplassene våre nå når oljealderen er på hell.

Når oljefondet trekker seg ut av selskaper som leter etter olje og gass for å beskytte norsk økonomi mot et varig fall i oljeprisen, bør det være et sterkt signal om at vi må legge den planen – og vi må gjøre det nå.

Derfor vedtok landsmøtet i MDG senest i mai i år en plan for Norge etter olja, som blant annet inneholder en omstillingspakke for norsk økonomi og, ikke minst, et forslag om å opprette en «oljeavviklingskommisjon», hvor nettopp fagbevegelsen må ha en sentral rolle. En slik framgangsmåte vil hjelpe oss å bevare arbeidsplasser, omstille industrisektoren og ta lederskap i utviklingen av grønne næringer.

Når det gjelder oppdrettsnæringen, har MDG lagt seg på samme linje som Norsk industri om at fortsatt vekst vil kreve null lus, null rømming og null ressurser på avveie. Å stille miljøkrav til en sentral og viktig aktør som holder til i norske fjorder, betyr at vi ønsker å se tiltak som vil sikre bærekraftige arbeidsplasser i det lange løp.

Det gjelder også for distriktene i Nord-Norge.

Grønn distriktspolitikk? Absolutt!

MDG vil ikke ha mer sentralisering, men ønsker å gjøre det enkelt å leve bærekraftig uansett hvor i landet man bor.

Vi mener kommunene selv må bestemme sammenslåing, vi støtter bunadsgeriljaens krav, vi vil sikre trygge og gode fylkesveier, vi vil bygge ut kollektivtrafikk og jernbane over hele landet, vi vil bidra til å omstille landbruket og vi vil at en større andel av verdiskapingen skal tilfalle samfunnene der naturressurser omdannes til kroner og ører.

Bare dette lille utvalget fra vår grønne distriktspolitikk, tilbakeviser Nordlys sin påstand om at MDG er et parti for velutdannede mennesker med høy inntekt i de største byene.

Det samme viser valgresultatene fra årets kommune- og fylkestingsvalg.

MDG har nemlig hatt en kraftig økning i antall folkevalgte fra Nordkapp til Lindesnes. Ikke bare i de store byene, men også i flere mindre og mellomstore kommuner, som Ås, Fjaler, Os, Tokke, Seljord og, ikke minst, Vardø.

Fiskerikommunen Vardø troner på toppen av kommunene hvor MDG fikk størst prosentvis oppslutning under årets valg. Her var hele 23.2 % av stemmene grønne – og kanskje vil MDGs aller første ordfører kunne ta på seg kjedet så langt fra bomringene i Oslo som man kan komme?

Klimakrisen berører oss alle

Myten om at det kun er akademiske elitister som bryr seg om klima og miljø, er derfor like håpløst bakstreversk som den er fornærmende for folk flest.

For når min nabo, som jobber i bygg- og anleggsbransjen og kjører en amerikansk, dieselfyrt gamp av en bil, skriver på sosiale medier at han faktisk stemte MDG fordi han er bekymret for klimakrisen, tyder det på at endringene som er på gang, er mer komplekse enn det Nordlys beskriver.

Han har forstått at konsekvensene av klimakrisen er grenseløse - enten vi snakker om ekstremvær eller store endringer i globale eksportmarkeder. Det vil berøre oss alle.

Klimakrisen er vår tids klassekamp. Det må vi alle være enige om. Uten verktøy som sikrer en rettferdig klimapolitikk, vil vi hverken kunne ta vare på de som rammes hardest av klimaendringene eller lykkes med å finne løsningene som må til. Derfor mener MDG at klimabelønningen KAF (karbonavgift til fordeling) bør testes ut og innføres gradvis i Norge, slik den har blitt tatt i bruk i Canada. KAF er et eksempel på håndfast klimapolitikk som utjevner sosiale forskjeller og gir folk flest økt motivasjon til å redusere sitt karbonavtrykk.

Og heldigvis er ikke MDG alene om å synes at KAF kan være en god idé for norske forhold. At både SV og Venstre har luktet på klimabelønning som interessant verktøy for rettferdig klimapolitikk, gir muligheter for tverrpolitisk samarbeid om nødvendige løsninger. 

For det er ingen tvil. Skal vi løse klimakrisen, må vi lykkes med å skape brede allianser på tvers av tradisjonelle skillelinjer.

Fokuser på det som forener oss

Både verden og det politiske landskapet i Norge er i endring. Og den nye tiden er langt mer kompleks enn 400 ord fra Nordlys klarer å favne. Tradisjonelle politiske skillelinjer brytes opp og nye relasjoner kommer til syne.

Og her kan nye konstellasjoner i kommuner og fylkesting etter årets polariserte valgkamp kanskje vise vei - for både for nasjonale politikere og regionale redaktører?

Mens Nordlys går langt i å si at MDG bør være uspiselig for AP og er uspiselig for SP, skjer nemlig det motsatte ute i landets kommuner og fylker.

I Bodø foregår det samtaler mellom AP, SP, SV, MDG og KrF, mens forhandlingene mellom MDG, Høyre, AP og SV er i gang i industrikommunen Rana. Og i Vardø? Der er selvsagt den grønne kometen MDG en viktig forhandlingspart i samtalene med SV, SP og Høyre.

Kanskje er det lettere å finne sammen om løsningsorientert samarbeid når man setter seg ned rundt samme bord? På nært hold er det nemlig ofte lettere å se det som forener enn det som splitter. Heldigvis.

Det handler om å finne en god balanse mellom å gi og ta. Og som i alle forhold, avhenger suksessen i det lange løp av å ha grunnleggende respekt for hverandre - og kjenne hverandre ut og inn.

Å skape tillit og samlende handlekraft i en krevende tid, er en felles oppgave. Der må også Nordlys se sin rolle.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse