Det interessante i Økonomirapport 1 – 2019 er hvordan en splitter og fragmenterer organisasjonen, fra å være én kommune med et felles samfunnsoppdrag, til å være «every man for himself», skriver Julia C. Ö. Johnsen.

Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø - eller?

Jeg har problemer med å se hvordan Arbeiderpartiet kan mene at dette er politikk hvor «alle skal med», hvordan SV mener dette er «for de mange – ikke for de få» eller hvordan så store kutt for en så sårbar gruppe er Rødts «samfunn med små forskjeller».

Den politiske behandlingen av Økonomirapport 1 – 2019 har nå startet. For veldig, veldig mange ansatte, innbyggere, tjenestemottakere og pårørende er rapporten tragisk lesing.

Innledningsvis redegjør administrasjonssjefen for det forventede merforbruket på 129,7 millioner totalt for Tromsø kommune ut i fra rapportering per mars. En trenger ikke ha studiepoeng i økonomi for å forstå at Tromsø kommune må iverksette tiltak for å komme i balanse ved årets slutt. Alle vet at vi ikke kan bruke mer penger enn vi har, det er TV-programmet Luksusfellen et godt eksempel på.

Det interessante i Økonomirapport 1 – 2019 er hvordan en splitter og fragmenterer organisasjonen, fra å være én kommune med et felles samfunnsoppdrag, til å være «every man for himself». Jeg har til gode å lese i Økonomirapport 1 – 2019 hvordan en har snudd på hver en stein for å få den totale økonomien til å gå opp, det er bare snudd på én stein; Avdeling for helse og omsorg. Det er denne avdelingen som har et problem og det er denne avdelingen som skal løse problemet alene. Tromsø kommunes visjon «sammen for et varmt og livskraftig Tromsø» gjelder visst ikke når det kommer til økonomi. I følge Tromsø kommunes arbeidsgiverstrategi betyr visjonen at «vi samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag». Av de mange tjenestene kommunen skal levere, mener jeg forsvarlige og gode tjenester til innbyggere med somatiske og psykiske helseutfordringer er av de viktigste vi leverer i vårt samfunnsoppdrag.

Helse- og velferdskomiteen er derfor inne på noe da de behandlet Økonomirapport 1 – 2019 i møte 15. mai. Her foreslår de blant annet for formannskapet og kommunestyret at penger som egentlig skulle gå til de som brukte mindre penger enn de hadde i budsjett i 2018, går til helse og omsorg. Et svært godt råd til formannskapet og kommunestyret, mener jeg. For hvorfor skal enkelte få mer penger, som de strengt tatt ikke trenger, i et år hvor administrasjonssjefen maler et relativt dystert bilde av økonomien til Tromsø kommune? Skal ikke alle ro i samme skute, når skuta er på vei ned?

Dessverre er det bare dette tiltaket som vitner om politisk vilje til å være sammen for et varm og livskraftig Tromsø. For personer med psykisk utviklingshemming, rusrelaterte lidelser og psykiske lidelser i Seksjon for Oppfølgingstjenester ligger det an til et kaldt Tromsø. FO har tidligere påpekt hvordan denne brukergruppen er utsatt for det største kuttet og hvordan et slikt kutt vil gå ut over forsvarligheten og kvaliteten i tjenestene som gis. Til tross for at administrasjonssjefen skriver i Økonomirapport 1 – 2019: «.. anser administrasjonssjefen at beslutningsgrunnlaget ivaretar kravet om at de tiltakene som skal foreslås er forsvarlige.», fremkommer det videre i rapporten at tiltakene for Seksjon for Oppfølgingstjenester har konsekvenser som brudd på lovverk, større risiko for bruk av tvang og makt, fare for oppbevaring/dårligere tjeneste, skade på personal, mv. Alle disse konsekvensene er rangert som sannsynlig/stor sannsynlighet. Slik jeg ser det er ikke slike konsekvenser forenlig med forsvarlig tjeneste. Konsekvensene ser ikke ut til å være alvorlige nok heller for helse- og velferdskomiteen, bare litt alvorlige. For i stede for at seksjonen må kutte 120 millioner, mener helse- og velferdskomiteen at de må kutte 110 millioner.

Er det virkelig dette politikerne ønsker for Tromsø kommune? At de mest sårbare innbyggerne våre skal rammes hver gang kommunen har for lite penger? At de innbyggerne som selv ikke er i stand til å fortelle hvor lite de har fra før og hvor alvorlig deres livskvalitet vil bli rammet av kutt, skal være de som får det største kuttet?

Jeg har problemer med å se hvordan Arbeiderpartiet kan mene at dette er politikk hvor «alle skal med», hvordan SV mener dette er «for de mange – ikke for de få» eller hvordan så store kutt for en så sårbar gruppe er Rødts «samfunn med små forskjeller». Jeg håper den politiske behandlingen av Økonomirapport 1 - 2019 begynner å vitne mer om at vi står sammen for et varmt og livskraftig Tromsø og preges i større grad av de styrende partienes egne ord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse