Annonse
Å redusere byspredningen har gjennom flere år vært nasjonal politikk, og en forutsetning for å være aktuell for flere av de virkemidlene staten benytter, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Bjørn Lockertsen)

Sammen mot et bærekraftig Tromsø

Det er nærliggende å anta at en framtidig byvekstavtale forutsetter at byområdet ikke utvides.

Kurt Figenschau, administrerende direktør i Bonord etterlyser i et innlegg på Nordnorsk debatt mer areal til bolig- og næringsformål for å synliggjøre kommunens vilje til å satse på næringsutvikling.

Vi har stor respekt for at det er krevende å forstå det kommunale plansystemet, men det virker som at Figenschau og flere av hans kollegaer i næringslivet blander sammen kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi og kommuneplanens arealdel. Samfunnsdelen skal vise retning for samfunnsutviklingen, mens arealdelen viser juridisk bindende bruk av arealene for å nå målene i samfunnsdelen. Arealstrategien skal bygge bro mellom disse to planene.

Når mange av innspillene fra næringslivet ikke er tatt til følge i siste runde, skyldes dette at innspillene omhandler konkrete forslag til å endre arealbruk som må gjøres i kommuneplanens arealdel. Grunnen til at arealprosessene er lovregulert og omfattende er for å sikre ulike interesser. Det at areal ikke «endres over natta» bidrar til forutsigbarhet, trygghet og gir mulighet til å delta og påvirke sine egne omgivelser. De fleste opplever det som en verdi at naboen ikke uten videre kan starte et grustak, utested eller gårdsbruk på egen eiendom.  

Arealstrategien er ikke juridisk bindene, men er utarbeidet på sterk anbefaling fra regjeringen. I regjeringens «Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging 2019-2022» er de tydelig på at alle norske kommuner bør ha en arealstrategi som del av samfunnsdelen. Dette for å sikre en langsiktig retning til kommunens areal- og ressursforvaltning. Begrunnelsen for dette er blant annet økt forutsigbarhet for næringslivet og muligheten til å drive samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Arealstrategien er med andre ord et virkemiddel som skal bidra til økt forutsigbarhet for næringslivet.

Figenschau og flere utbyggere har spesielt reagert på formuleringene i arealstrategien som sier at byområdets geografiske ytterpunkter for boligbygging ikke skal utvides og at transformasjon og gjenbruk av areal skal vurderes.

Å redusere byspredningen har gjennom flere år vært nasjonal politikk, og en forutsetning for å være aktuell for flere av de virkemidlene staten benytter. Formuleringen i arealstrategien er ikke til hinder for at det fortsatt skal kunne etableres næringsaktivitet og nye boliger utenfor dagens byområde, men sier noe om hvor vi ønsker tyngden av etableringer i framtiden.

Gjenbruk og transformasjon av areal er et tiltak som bidrar til å øke samfunnets klima- og miljømessige bærekraft. Formålet med formuleringen er sikre at vi vurderer om vi allerede har arealer som kan benyttes før vi tar i bruk land- og skogbruksområder, uberørt natur med videre.

Redusert byspredning, gjenbruk og transformasjon er grep som gir en bedre bruk av offentlige investeringer knyttet til infrastruktur. De er også i tråd med regjeringens forventinger til planlegging og de statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Senest forrige uke fikk vi en smakebit på hva framtiden vil bringe da regjeringen la frem det nye nullvekstmålet hvor det åpnes for at kommuner kan deles i inntil tre soner. Det er for tidlig å si hvilke konkrete konsekvenser dette får for Tromsø, men det er nærliggende å anta at en framtidig byvekstavtale forutsetter at byområdet ikke utvides.

Siden det er nasjonal politikk og regjeringens forventinger og føringer som i stor grad er retningsgivende for innordningen på statens virkemidler og prioriteringer av blant annet infrastruktur, er det viktig at kommunens arealstrategi bygger på de samme premissene. Om ikke risikerer vi at vi allerede nå ekskluderer oss selv fra statlig finansiering fremover. Eksempelvis vil en storstilt oppgradering av infrastrukturen i Tromsø skape store verdier både i byggeperioden og langsiktige effekter. Arealstrategien vil derfor kunne bidra til økt produktivitet og verdiskaping.

Den nye samfunnsdelen har som hovedmål å sikre et bærekraftig Tromsø gjennom de tre samfunnsmålene sosial, klima- og miljømessig og økonomisk bærekraft. Dette er tre samfunnsmål som også har en tydelig forankring i gjennomføringsstrategien til kommunens næringsplan, i Regional strategisk næringsplan for Tromsøregionen og Reiselivsstrategien. De tre samfunnsmålene er også sentral i forslaget til ny kommunedelplan for Tromsø sentrum og arbeidet med ny Kystsoneplan (kommunens arealdel for sjøområdene).

Innspillene fra næringslivet har vært sentral før, under og i sluttfasen av arbeidet med samfunnsdelen. Faktisk er erfaringene fra arbeidet med reiselivsstrategien og resultatene fra den vært viktig for valg av innretning på den nye samfunnsdelen. Gjennom å lande de lange linjene har reiselivsnæringen, lokalbefolkningen og kommunen jobbet frem en rekke tiltak, prosjekter og nye produkter som hver for seg bidrar til at utviklingen av reiselivet bidrar positivt til samfunnsutviklingen. Avinors beslutning om å bygge ny terminal er et tydelig signal på at de tror på Tromsø som destinasjon også i fremtiden.

Avslutningsvis vil vi si at fokuset på dialog og samskaping er en av grunnene til at kommunen har gjort en nøye vurdering av alle innspillene som er kommet som del av merknadsbehandlingen. Vi forstår at enkelt- og særinteresser kan oppleve at de ikke er hørt spesifikt selv om de har hatt en stemme inn i prosessen. Samtidig er samfunnsdelen et overordnet dokument, hvor det har vært nødvendig å gjøre tøffe prioriteringer for å sikre at planen gir retning for samfunnsutviklingen samtidig som våre folkevalgte skal ha rom til å drive politikk og utøve sin viktige rolle i årene fremover. 

Om vi skal lykkes med å ha et bærekraftig samfunn 12 år frem i tid må vi utfordre hverandre og ta i bruk nye løsninger. Vi må tørre å diskutere hvordan det vi gjør bidrar til å styrke eller svekke samfunnets bærekraft. Tromsø kommune skal gjøre sin del for å skape forutsigbare rammer, men vi trenger også at næringslivet tenker på hvordan de bidrar til å styrke samfunnets sosiale, klima- og miljømessig og økonomisk bærekraft. Vi skaper framtiden sammen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse