Vi har fått verdens mest avanserte isbryter i FF Kronprins Haakon, som vil være en sentral infrastruktur både i Arven etter Nansen og andre viktige prosjekter ved Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, UiT og andre samarbeidspartnere. Foto: Norsk Polarinstitutt

Sammen om hav

Samarbeid og partnerskap er sentralt for å bevare det havet vi trenger for den framtiden vi vil ha.

Det meste er hav, kunne Rolf Jakobsen ha sagt. Sett fra verdensrommet er jordkloden blå, for hele 70 % av overflaten er dekket av hav. Det brukes som transportvei, til matproduksjon, til produksjon av olje, gass og mineraler, til storslagne opplevelser og rekreasjon. Havet er opphav til om lag halvparten av oksygenet på jorda, og er lager for omtrent en fjerdedel av CO2, samtidig som det fanger nær 90 % av den overflødige varmen som dannes. Sammen med regnskogen utgjør havet jordens lunger, og har derfor stor betydning for værsystemene, temperaturregulering og klima.  

Det er liv og ressurser både i havet og på land, fornybare og ikke fornybare. Vi forbruker av jordens ikke fornybare ressurser og utfordrer mange av de fornybare. Vi produserer miljøgifter og avfall som ikke forsvinner, og utfordrer havets og jordens helsetilstand. Samtidig blir vi flere mennesker som lever lenger. Regnestykket går ikke opp, og vi må bruke vett og forstand, forskningsresultater og kloke politiske beslutninger – internasjonalt, nasjonalt og lokalt for å nærme oss en bærekraftig balanse.

Internasjonalt har FN definert en agenda fram mot 2030 med 17 bærekraftsmål. Målene er ambisiøse og komplekse, og alle kan på en eller annen måte relateres til havet. FN har derfor dedikert et tiår til havforskning. Kunnskap som felles ressurs står sentralt, og forskning, analyse og datainnsamling skal samordnes og deles slik at vi alle kan fatte klokere beslutninger. Statsminister Solberg har også tatt initiativ til et høynivåpanel bestående av regjeringsledere fra hele verden for å arbeide mot bærekraftig havøkonomi. Globale partnerskap er med andre ord en sentral del av strategien for å lykkes med bærekraftsmålene.

Partnerskap er også viktig nasjonalt. Samarbeidet og arbeidsdelingen mellom forskning, forvaltning og næringsliv har vært nøkkelen til hvordan vi har blitt et foregangsland innen havforvaltning. Kunnskapsinstitusjonene samarbeider også seg imellom, eksempelvis i prosjektet Arven etter Nansen – et landslag for å forstå hva som skjer i Arktis på grunn av naturlig og menneskelig påvirkning. Vi har fått verdens mest avanserte isbryter i FF Kronprins Haakon, som vil være en sentral infrastruktur både i Arven etter Nansen og andre viktige prosjekter ved Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, UiT og andre samarbeidspartnere. I 2020 kommer fartøyet til REV Ocean, som blant annet skal benyttes til forskning og utvikling knyttet til utfordringer med klimaendringer, overfiske og plast. Vi vil trenge privat-offentlige partnerskap for å akselerere utviklingen i en mer bærekraftig retning.

Lokalt har Tromsø kommune satt seg på kartet ved sin ambisjon om plastfri by. Næringsforeningen har tatt initiativ til en samhandlingsarena med kommunen for å styrke dialog og tilrettelegging for bærekraftig næringsutvikling og nye arbeidsplasser. 

Det er samarbeid på alle nivå, og samarbeid er heldigvis ikke et null-sum-spill. Godt samarbeid gjør oss klokere og mer effektive. Ved å tenke og handle sammen, vil vi raskere kunne avdekke eventuelle uheldige effekter av planer og initiativer med gode intensjoner. Ikke minst vil vi bli mer slagkraftig i å nå ambisiøse målsetninger når vi forener krefter. Vi må med andre ord ikke undervurdere styrken i partnerskap. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er det nøkkelen for å bevare det havet vi trenger for den framtiden vi vil ha. UiT vil være med på det, og jobber sammen med alle som ønsker det samme. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse