Noen av deltakerne på pølsefesten hos Aps nestleder Hadia Tajik og hennes kjæreste Kristian Skard. Foto: Nettavisen

Samrøre som skader pressen

VG har nå slått fast at deres første sak om Giskes barbesøk og videoselfie med en ung kvinne, ikke burde vært publisert. De har sågar beklaget saken overfor sine lesere. 

Samme dag gikk deler av avisens Giske-team på fest hos Hadia Tajik og hennes kjæreste, tidligere Dagens Næringsliv-journalist Kristian Skard.

På invitasjonslisten til denne festen sto flere sentrale kommentatorer og journalister fra VG, TV 2, Dagbladet, Dagens Næringsliv og NRK. Dette fremsto som noe annet enn et arrangement som kan defineres som kildepleie eller en arena der pressen søker informasjon.

Vi er ikke overrasket over at de som var tilstede eller invitert, ikke ser problemet. Det som er langt mer urovekkende er at generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, tilsynelatende mener denne type samrøre i form av en vennefest, er uproblematisk. 

Det er overraskende og skuffende at lederen for de norske presseorganisasjonene velger en slik tilnærming. Når kommentatorer og reportere som dekker en langvarig maktkamp i et norsk parti, deltar på fest hos den ene parten i en konflikt, gir det grunnlag for at leserne kan spørre om disse har den nødvendige distanse til kildene.

I en tid der de redaktørstyrte mediene er under press, er det viktig at redaktører og journalister viser åpenhet om nettverk og forbindelser. Hvis forholdet mellom journalister og kildene blir for tett, er det til skade for kontrakten med leserne, som hviler på medienes uavhengighet.

Dette er problematisk i en tid der der de alternative mediene fosser frem. Hvis vi ikke korrigerer kursen, bidrar pressen selv til å gi legitimitet til krefter som fremmer presseforakt, og forsøker å splitte befolkningen.  

De fleste pressefolk i Norge arbeider hardt for å ta vare på sin integritet, også etter normal arbeidstid, i privat sammenheng. Samrøret mellom politikk og presse i hovedstaden kan få leserne til å tro at dette er vanlig i norske redaksjoner, hvilket det ikke er.

Det kan derfor bli et problem for mediehus og aviser over hele landet. I stedet for å bagatellisere det, burde Norsk Presseforbund invitere til en bred diskusjon om de uformelle nettverkene som involverer journalistikk og politisk makt i Oslo. Og de mulige konsekvenser for bransjens omdømme og troverdighet.

En journalist kan gjerne ha venner i politikken. Men det bør sette begrensinger på hva journalisten eller kommentatoren kan jobbe med. I likhet med politikerne, er tillit ikke noe pressen kan ta for gitt. Det er noe man må gjøre seg fortjent til. 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse