Bildet er fra den prisbelønte sørsamiske filmen "Sameblod", regissert av Amanda Kernell, som formidler diskriminering med rasebiologiske innslag opplevd av en ung samejente i 1930-tallets Sverige. Foto: Sophia Olsson

Er sannhet og forsoning noe å være redd for?

Er det frykten for hva det innebærer å rette opp historisk urett som skremmer?

Så du også gullrekka på NRK1 på fredag kveld? Ble du like overrasket over at en samisk sak plutselig var tema på Nytt på nytt? Det var en morsom sekvens som løftet hele sendingen, selv om saken i seg selv er alvorlig og tyngende. Men hva er denne kommisjonen? Du er unnskyldt om du ikke har hørt om saken før, for selv om det er en stor sak for det samiske samfunnet så er det stille nasjonalt. Hvorfor er det slik?

Kunnskapen om samer og samiske samfunnsforhold er ikke stor blant nordmenn flest. Blant annet forskeren Hadi Strømmen Lile har dokumentert dette i sitt doktorgradsarbeid, og sa til forskning.no for noen år siden: - Den viktigste delen av samenes historie er ikke med i Kunnskapsløftet. Hvordan kan man oppnå opplæringsmålet om respekt og forståelse for landets urbefolkning når elevene ikke lærer om fornorskningshistorien – en statlig styrt rasistisk opplæringspolitikk som pågikk i 112 år?

Allerede i 2012 reiste samiske ungdomsorganisasjoner et krav om en sannhetskommisjon, for å sikre at debatten om samiske samfunnsforhold bygger på fakta, ikke fordommer. Senere har vi på Sametinget konkretisert kravet om en kommisjon for å granske fornorskingspolitikken og konsekvensene den hadde for individ og samfunn. Dette har foreløpig blitt avvist av myndighetene. Unntaket er partiet SV, som på Stortinget har reist sak om opprettelse av en slik kommisjon.

Foreløpig har ingen andre partier støttet forslaget. Hvorfor kan man bare gjette, men et hemmelig notat til kommunal- og moderniseringsministeren hinter om hvilke argumenter som brukes. Det sies at funnene en slik kommisjon vil gjøre kan få samene til å kreve tiltak. Det sies også at “noen” samer kan tenkes å være mot et slikt arbeid, som om samene selv gjennom Sametinget ikke vet sitt eget beste. Også det å avverge kvenenes forventninger om et lignende arbeid blir brukt mot et samisk kommisjonsarbeid. Når også romanifolk blir omtalt negativt, så vitner det dessverre om en ganske urovekkende holdning til nasjonale minoriteter og urfolk i systemet.

Historiefaget gir et bedre grunnlag for å forstå identitet, gruppedannelse og konflikt i både egne og andre samfunn. Uten dette er vi ikke i stand til å analysere hendelser eller konflikter, eller til å fatte gode beslutninger for å avverge dem. Hvordan kan vi utvikle god samepolitikk for framtiden, uten å anerkjenne og forstå fortiden? Å rette opp historisk urett er utvilsomt krevende arbeid. Det krever anerkjennelse av fortiden, og innsats for å rette opp tap av verdighet, språk og kultur. Er det frykten for hva det innebærer å rette opp historisk urett som skremmer?

Hensikten med statens omfattende assimileringspolitikk overfor samer og kvener, var å utslette kultur, språk, historie og tradisjoner. Det gjaldt både for enkeltindivider og for samer og kvener som folk. Historikeren Henry Minde hevder i artikkelen Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger? at politikken for å få samene «til å legge bort språket sitt, endre grunnverdiene i kulturen og bytte den nasjonale identiteten sin» var omfangsrik, langvarig og målbevisst.

Minde mener dette må ha fått dyptgripende konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn. Den påvirket samers muligheter for læring av eget språk, egen kultur, historie og tradisjoner. Den reduserte også mulighetene for arbeid og økonomisk utkomme gjennom sterke begrensninger på for reindrift og eierskap av jord.

I år 1900 hadde koloniseringen av samene i Norge allerede pågått lenge. Folketellingen viste 19676 samer i Norge. I 1970 var tallet sunket til 9175. Samtidig var befolkningen i Norge vokst med 70 %. Vi samer forsvant ikke, men vi ble assimilert inn i den norske kulturen. Det samme skjedde i nabostatene. Ingen våpen ble brukt, men med strukturell rasisme og undertrykkelse ble den samiske kulturen forsøkt utryddet.

Visste du at samiske barn ikke fikk lov til å snakke samisk med hverandre på skolen eller på internatet? Visste du at samiske barn kunne gå i årevis på skole uten å forstå et ord av den norskspråklige undervisningen? Visste du at mange samer byttet bort sine samiske slektsnavn, fordi du måtte være norskspråklig for å få eie jord? Visste du at hele lokalsamfunn la fra seg sin samiske identitet fra en folketelling til en annen på begynnelsen av forrige århundre? Visste du at brenningen av Finnmark i 1944 for mange også var et farvel til familiens og bygdas samiske forhistorie, fordi alle synlige påminnelser var borte, og man kunne begynne på nytt som gode nordmenn? Har du sett den prisbelønte sørsamiske filmen Sameblod, som formidler diskriminering med rasebiologiske innslag opplevd av en ung samejente i 1930-tallets Sverige?

Alt dette setter fortsatt sine spor for oss som lever i dag. Det er på tide med en helhetlig gjennomgang av norske – og nordiske myndigheters undertrykkende assimileringspolitikk overfor sitt urfolk. Vi appellerer nå til stortingspartiene om å ta dette ubehaget på alvor – og gjøre noe med det!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse