Annonse

Sannhet og forsoning vil prege jubileumsåret

Vurdering av rettsprosesser med tanke på kompensasjon for enkeltindivider, lokalsamfunn og samene som folk er også naturlig som følge av dette.

Keskitalo II-rådet startet i 2016 et politisk arbeid der formålet er å sette strek over, og ta et endelig oppgjør med den norske assimileringspolitikken rettet mot samene. Teamet vil prege jubileumsåret 2017, og være en lakmustest på de nordiske majoritetssamfunnenes vilje til forsoning med sin urbefolkning. Sameparlamentarikerkonferansen som samles i Tråante/Trondheim 7. februar, har sannhet og forsoning som hovedtema. 

For å kunne gjøre det må majoritetssamfunnet forstå og anerkjenne hva assimileringspolitikken bestod av, og hvilke konsekvenser den fikk og har for oss både som folk og enkeltmennesker, fremdeles i dag.

I offentlig debatt brukes ofte status for samisk språk alene som indikator på konsekvenser assimileringspolitikk har hatt. Men konsekvensene er mer grunnleggende og omfattende enn som så. De strekker seg inn i vår tid, både for enkeltmennesker og det samiske folk. Assimileringen rammet og endret store deler av vår samiske livsverden: verdisett, livsanskuelse, åndelighet, kultur, samfunnsliv, tradisjoner, rettspraksis, ressurstilgang og politiske og materielle rettigheter.

Assimileringspolitikken, og holdningene og ideologiene som gjennom historien har begrunnet den, lever fortsatt videre i moderne form og i ny språkdrakt. Vi ser det i tonen og ordene som brukes i medienes debatt- og kommentarfelt når vår kultur og vårt samfunn omtales. Vi hører det i form av ukvemsord på fotballbaner og idrettsarrangementer der samer deltar. Vi konstaterer det i møte med offentlige myndigheters motvilje til å sikre og ivareta våre rettigheter og interesser i spørsmål om barnehagetilbud, skole- og lærmiddeltilbud, kulturinstitusjoner, samiske næringer, språk og natur- og ressursforvaltning. Bevilgninger til samiske formål er redusert de siste årene, selv om statsbudsjettene øker hvert år. Resultatet er en systematisk skjevfordeling mellom de nordiske og det samiske samfunnet.

Assimileringspolitikken har i over 100 år skadet forholdet mellom samer og majoritetsbefolkningen. Det har ført til manglende tillit og forståelse, og ulike grader av konflikter og mistillit preger også forholdet mellom samer; i familier, bygder og lokalsamfunn og mellom ulike grupper i det samiske samfunnet.

Myndigheter kan ikke gjennom århundrer arbeide for å utslette oss som folk og kultur, for deretter å bebreide oss for tilstanden vi befinner oss i. Denne delen av vår historie er modent for et endelig oppgjør. Og ingen andre enn Sametingene er bedre i stand til å starte den prosessen. Vårt mandat og vår legitimitet i dette arbeidet er tuftet på det folk Sametingene representerer. 

Hvor ser vi for oss at veien vil gå videre?

NSR anbefaler Sametingene og nordiske myndigheter om å etablere offentlige instrumenter og ordninger for gjennomføring av sannhets- og forsoningsprosesser knyttet til assimileringspolitikken overfor norske samer, kvener og nasjonale minoriteter. Forsoning, styrket tillit og fornyelse av relasjonene mellom det samiske samfunnet og det norske storsamfunnet bør gjennomføres i prosesser bygget på respekt, aksept, anerkjennelse og folkerettslige standarder. Etablering av en sannhet- og forsoningskommisjon etter internasjonal modell er et naturlig virkemiddel i så måte. 

Aksept, erkjennelse og forsoning handler ikke bare om forholdet mellom samer og nordmenn, men i like stor grad om aksept og erkjennelse om at assimileringen rammet ulike samer og ulike samfunn ulikt. Vi ser derfor at det er behov for økt åpenhet om mangfoldet og ulikheter samer erfaringer, og økt forskning og formidling av samisk historie og konsekvensene assimileringen har hatt for språk, helse og kultur, er viktig i dette arbeidet.

Aksept og forsoning forutsetter erkjennelse av ansvar, og gjenopprettelse av en likeverdig og rettferdig rettstilstand. Det vil derfor være viktig å sikre samenes rettigheter som medlemmer av et eget folk og egen kultur i alt relevant lovverk, og implementere prinsippene i FNs Deklarasjon for urfolks rettigheter i lovverk, politikk, tiltak og administrative og økonomiske ordninger. 

Forsoning og gjenopprettelse av en rettferdig rettstilstand er vanskelig hvis ikke også tap, traumer og negative konsekvensene av assimileringspolitikken søkes gjenopprettet og kompensert rettslig og/eller politisk. Det er derfor behov for revitalisering og fornyelse av nordisk samepolitikk med bakgrunn i assimileringspolitikkens konsekvenser og etter folkerettslige prinsipper for urfolks rettigheter. Vurdering av rettsprosesser med tanke på kompensasjon for enkeltindivider, lokalsamfunn og samene som folk er også naturlig som følge av dette.

Vi ser viktigheten av at Sametingene som samles i Tråante samles om disse målene, og at dette er vår mulighet til å igjen å løfte samepolitikken i en tide der viljen til samepolitiske løft ser ut til å ha stagnert.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse