Annonse
I kjølvannet av NH-90-skandalen ligger det nå en høy stabel med såkalte lærepunkter. Ett av dem bør handle om mangelen på åpenhet og ærlighet overfor sivilsamfunnet og media, kommenterer Oddvar Nygård. (Foto: Marius Vågenes Villanger, Forsvaret)

Sannheten om NH90-anskaffelsen er nå kommet for en dag

Høytstående offiserer har stukket hodet i sanden og benektet åpenbare fakta, og kritiske røster har man prøvd å kneble. På politisk nivå har man gjort det samme, både under Stoltenberg- og Solberg-regjeringer.

Etter ti år med bortforklaringer fra Forsvaret, Forsvarsdepartementet og andre forsvarspolitikere i to regjeringer, har en sentral person endelig lagt kortene på bordet om skandalekjøpet av NH90-helikoptrene.

Denne anskaffelsen av nye helikoptre som skulle betjene både fregattene og de helikopterbærende kystvaktfartøyene, kan nå snart feire 20-årsjubileum. Det var i 2001 Forsvaret bestilte 14 NH-90 helikoptre. Disse skulle visstnok erstatte både Lynx-, Sea King- og Bell-helikoptrene. Leveransen skulle skje i perioden 2005-2008. Slik gikk det ikke. Den første NH-90-maskinen landet på Bardufoss i 2011. Status i dag, ni år senere, er at verken leveransen eller innfasingen på fartøyene de nye helikoptrene skulle betjene, er sluttført. Det hører med til historien at denne anskaffelsen ble vedtatt mot et fagmilitært råd.

Oberstløytnant Knut Oulie var i mange år prosjektkoordinator for NH90-anskaffelsen i Luftforsvarstaben. Han er nå pensjonert og har valgt å ta bladet fra munnen. I juni i år skriver Oulie i tidsskriftet Luftled om erfaringen med NH90-anskaffelsen. Teknisk Ukeblad har på bakgrunn av hans artikkel også skrevet om saken.

Oulie skriver: «I et kost/nytte-perspektiv vil jeg i etterpåklokskapens navn hevde at det ville vært fornuftig å kansellere eller redusere det norske ambisjonsnivået for NH90 til fordel for «hyllevare» ved de anledningene dette ble vurdert. For fremtiden er bildet mer uoversiktlig, men en videre satsing på NH90-sporet vil helt sikkert fortsatt innebære store usikkerheter for kostnader og leveransevolum. Jeg er redd vi fremdeles må vente en stund på gode NH90-nyheter fra brukernivå

Oulie skriver også om det han kaller «fornektelse» av de åpenbare problemene ved NH90-anskaffelsen. «…oppover i organisasjonen tror jeg fornektelse har bidratt til en passivitet som bidrar til at vi fremdeles har en stor usikkerhet om fremtidig nivå på leveranser av flytimer til Kystvakten og Marinen. NH90 med tilhørende undersystemer har ennå langt igjen til å bli hyllevare, og vil åpenbart være mer vedlikeholdskrevende enn det som ble lagt til grunn for kontraktsignering i 2001».

Det Oulie sier her er svært oppsiktsvekkende. De som har ledet arbeidet med anskaffelsen har altså feid under bordet de mange åpenbare problemer med NH90-kjøpet. Høytstående offiserer har stukket hodet i sanden og benektet åpenbare fakta, og kritiske røster har man prøvd å kneble. På politisk nivå har man gjort det samme, både under Stoltenberg- og Solberg-regjeringer. Det Oulie henviser til som «de anledningene dette ble vurdert», gjelder vurderinger som ble gjort på politisk hold både i 2012 og 2017. Begge gangene valgte man å fortsette med den skandaløse prosessen som NH90-anskaffelsen hadde vist seg å være, uten å gripe inn. Det hører med til historien at både Danmark og Sverige, som også fikk store problemer med sine anskaffelser av NH90, fant å måtte ty til avbøtende tiltak. Svenskene kjøpte derfor UH-60M Black Hawk-helikoptre. I Norge satt man bare musestille og lot være å adressere problemene. Senest i 2018 leverte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen en nesten euforisk hyllest til kvaliteten på de fantastiske NH90-maskinene, i et innlegg i Nordnorsk Debatt i Nordlys.

Nå er endelig sannheten kommet for en dag. Det var på høy tid. Undertegnede har i løpet av de ti siste årene skrevet flere titalls nyhetssaker og kritiske kommentarer om skandalen. Om ikke direkte idiotforklart, så har min journalistikk om saken blitt møtt med overbærende forklaringer fra sentrale personer i Forsvaret og fra politisk hold ganske ofte nedlatende svar på spørsmål jeg har adressert til norske forsvarspolitikere om saken.

Nei da, det er ikke synd på undertegnede eller andre journalister som har skrevet kritisk om NH90-kjøpet. Det som nå er avdekket forteller om grove feil i en kritisk viktig anskaffelse til Forsvaret. I kommunikasjonen med media har man om og om igjen benektet og bortforklart. Nå viser det seg at keiseren har vært splitter naken. Det er synd for Forsvaret og det er synd for Norge.

I kjølvannet av denne skandalen ligger det nå en høy stabel med såkalte lærepunkter. Ett av dem bør handle om mangelen på åpenhet og ærlighet overfor sivilsamfunnet og media.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse