Annonse

Det samiske samfunnet er åpenbart ikke i samme sfære som det norske

For de som følger samepolitikken er det dessuten velkjent at Arbeiderpartiet siden begynnelsen har vært proklamert som NSRs politiske hovedmotstander.

Kanskje er det en naturlig årsak som følge av at Sametinget i sitt vesen ofte representerer alternative verdisyn enn de som er gjeldende på børsen i Oslo?

I det vi er ferdige med å markere grunnlovens 200-års jubileum går vi inn i en ny markering, i feiringen av Sametinget, det samiske folkets formelle røst i det norske storsamfunnet. 

Selv om samene så sent som i 1960-årene fremdeles var en av de mest sentrale gruppene minoriteter i den norske integreringspolitiske samfunnsdebatten, tok det altså 175 år fra grunnlovens fødsel til samene som folk fikk sitt eget Sameting. Denne høsten jubilerer vi Sametingets 25 års dag.

I Nordlys 13. august inviterer 1. amanuensis ved Universitetet i Tromsø og mangeårig samisk samfunnsdebattant, Harald Gaski, oss sametingspolitikere til selvransakelse om vår rolle som sametingspolitikere og ikke minst om Sametingets fremtid som samenes folkevalgte parlament. Innlegget til Gaski var kanskje mest myntet på de styrende i Sametinget, dagens sametingsråd med Norske Samers Riksforbund (NSR) i front, og den stilltiende aksepten de virker å ha inntatt ovenfor den blåblå regjeringen til tross for den ene overkjøringen etter den andre. Uansett ser også jeg et behov for en bredere debatt om samepolitikkens retning, og intet er da mer tiltalende for en opposisjonspolitiker enn å utfordre de styrende til debatt. Etter det første styringsåret til den nye H/Frp-regjeringen ser vi allerede tydelige konturerer av den nye samepolitikken, der det kanskje mest alvorlige ser ut til å være at Sametinget oftere og oftere defineres bort i saker som direkte eller indirekte berører det samiske samfunnet, fisket i kongekrabbe som det ferskeste eksempelet. 

De formelle konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget, der malen tidligere var full gjensidig åpenhet og med tilstrebelse av enighet, virker nå å ha endret karakter til noe som ligner epost-korrespondanse og i beste fall orienteringsmøter mellom aktuelle statsråd og sametingsråd. Stadig oftere opplever vi å måtte lese om vedtak gjort av regjeringen gjennom mediene, for så å se sametingspresidenten beklage vedtakene i etterkant. Dette er en uheldig utvikling, og i verste fall en indikasjon på at regjeringen distanserer seg fra samiske spørsmål. Kanskje er det en naturlig årsak som følge av at Sametinget i sitt vesen ofte representerer alternative verdisyn enn de som er gjeldende på børsen i Oslo?

Etter åtte år med rødgrønt styre hadde mange av oss kanskje begynt å ta det som en selvfølge at Sametinget ble inviterert til å forme det politiske sluttproduktet allerede i idéfasen. Riktignok var det også der vekslende praksis, men i alt var det etablert en god kultur for samarbeid mellom regjering og Sameting. Selvfølgelig kan vi ikke klandre sametingsrådet og NSR for at regjeringen nå ikke ønsker å konsultere med Sametinget, men i likhet med Gaski etterlyser også vi i opposisjonen på Sametinget et lederskap som tydelig melder i fra når regjeringen svikter, urettmessig avlyser gode tiltak ovenfor det samiske samfunnet eller enda verre, farer med direkte distriktsfiendtlig politikk. Herunder kan man i korte trekk nevne regjeringens sabling med utviklingsmidlene til næringstørste kommuner i Nord-Troms og Finnmark, ignoreranse av fjordfiskenemdas oppgaver og kompetanse samt det som har vist seg å bli en forkastelse av de mange gode tiltak Butenschøn-utvalget for relativt kort tid siden fremmet for å styrke samisk høyere utdanning. Sametingsrådet forholder seg tyst. Tvert imot, gjennom media kan man lett få inntrykk av at sametingsrådet og NSR nærmest er tilfreds med å ha en blåblå regjering. 

Harald Gaski setter derfor et viktig spørsmålstegn når han etterspør den politiske fargen til NSR. Tatt NSR sin historiske forkjærlighet for privatiseringen av samiske institusjoner, organisasjonens egen rolle i så henseende, og deres lange og tidvis aggressive tone ovenfor Arbeiderpartiet kan det få selv de mest optimistiske blant oss til å undre om fargen ikke kan være av den blåere sorten. For dem som følger samepolitikken er det dessuten velkjent at Arbeiderpartiet siden begynnelsen har vært proklamert som NSRs politiske hovedmotstander. Tradisjonen tro får vi nok aldri svar på hvor NSR står i det politiske kartet, all den tid spørsmålet hver gang blir avfeid som irrelevant for det samiske samfunnet. Det samiske samfunnet er åpenbart ikke i samme sfære som det norske.

Politiske gnisninger til sides, tar jeg det som en oppfordring av Gaski at vi som sametingsrepresentanter også tar tid til kritisk vurdering av Sametinget. Nå har internrevisjon aldri vært spesielt sexy som politisk emne, men jeg ser i likhet med Gaski at det kan være nødvendig. Sametinget har etter hvert, som en naturlig følge av økt formell myndighet, gått fra faner og demonstrasjoner til en profesjonell administrasjon til å håndtere mangfoldet av saker som rører seg i departementene, direktorat, tilsynsorgan, fylker og ikke minst der den samiske befolkningen bor, i kommunene. Med slik politiske kvantesprang, uten nevneverdig debatt om stegene, er det betimelig å spørre om vi har beveget oss så langt inn i en embetsjungelen at det samiske folk ikke kjenner igjen sitt eget ting? Og når vi først er inne på feiringen av en kvart hundreåring, hvorfor ikke ta en helhetlig debatt om de neste 25 år? Hvor er det samiske samfunnet i 2050? Hvor er Sametinget om 20-30 år? Det hadde vært positivt om disse debattene, med konstruktiv fortegn, ble løftet ut av Sametingets indre gemakker og ut i det offentlige rom. Jeg ønsker den i alle fall hjertelig velkommen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse