Elie et fille. En Mairuuwa triller 8 dunker med vann til husholdet til den lille jenta han har med seg. Foto: Trond Waage

Sårbarhet og tillit: om å forstå livet til migranter i Afrika

Det hevdes at Tromsø vokser fort. Byen Ngaoundéré, i Kamerun, der jeg har drevet forskning siden slutten av 1990-tallet, var like stor som Tromsø rundt 1960. Tromsø har nå passert 70 000. Ngaoundéré har passert en million.

Body bilder: 
FILMTEAMET: Førsteamanuensis Trond Waage øverste rad til høyre, nederste rad til venstre Amadou Ahmadou, tildigere UiT student i Visuell antropologi har laget filmen om Mairuuwaene, som de her står midt i blant. Foto: Trond Waage

De virkelig store folkeforflyttingene i dagens verden skjer innad på det Afrikanske kontinentet. Smugling av våpen og narkotika av kriminelle og islamistiske grupperinger i svake stater, har ført til at store områder sør for Sahara er utrygge. Klimaendringene merkes på avlingene og tvinger nomadene til å søke nye ruter. Disse og andre negative utviklingstrekk er noen av årsakene til at byene fylles. FN regner med at de største byene i verden vil ligge i Vest-Afrika før 2050 og at de vil kunne være arnested for framtidens konflikter. 

Jeg har vært opptatt av å forstå hvordan livet til noen av de tusenvis av migranter som kommer til Ngaoundéré i Kamerun fra konfliktområder i Den Sentralafrikanske republikk leves. De er fattige, har lite skolegang og mange kommer inn til byen uten å ha noe sosialt nettverk å støtte seg på. Hvordan er det å leve med en slik usikkerhet og hvordan håndterer de all uforutsigbarheten? Og ikke minst, hvordan kan jeg som er vokst opp i trygge Tromsø klare å forstå og ikke minst videreformidle denne type erfaring?

Film i forskning

Ved UiT har vi lenge jobbet med bruk av film som metode i samfunnsforskning. Den overordnede ambisjonen har vært å få til kryss-kulturell dialog, både i forskning og formidling. Vi antropologer forsker ved å delta og observere i hverdagslivssituasjoner, fordi vi ønsker å komme nær folkelige erfaringer og oppfatninger. I omgang med foreldreløse ungdommer som har flyktet fra konflikt og som aldri har hatt råd til en tannbørste, strekker sjeldent min forestillingsevne og språk til for å stille spørsmål som gir en god samtale. Mange har intervjusituasjonene vært der jeg tenker at her får jeg høflige svar som bare bekrefter mine egne stereotype forestillinger. Med videokamera endres relasjonene. Når forskningen går fra at jeg som forsker har makt til å bestemme hva slags spørsmål som skal stilles, til at vi sammen skal lage en film, så får prosjektet ny energi. Informanter blir til tillitsfulle og engasjerte partnere, som har meninger om hva som er viktig og hva vi skal gjøre. I det subjektive engasjementet ligger min og mitt publikums mulighet for å forstå.  

Å trille vann

I filmen ’Les Mairuuwas – Vannets mestre’  følger jeg fire menn som lever av å trille vann i et muslimsk boligområde i Ngaoundéré. Først møter vi den livlige Koko, som kom til byen som 13 åring. Koko har jobbet flittig i flere år og nå er han klar til flytte inn fra gata. Uncle har fått kallenavnet sitt fordi han er eldst. Han har slitt seg ut i gull-gruvene og nå sliter han med å tjene penger til å kunne ta seg av sønnen sin. Uncle har ingen som stoler på han nok til å leie han ei håndvogn. Abel, har vært 20 år i byen.  Gjennom den tillit lokalbefolkninga har til han, får han tilbud om småjobber, som han kan gi videre til andre han stoler på. Men selv kommer han ikke videre.  Han klarer ikke tjene nok til å kunne gifte seg. Hele miljøet skakes når en av dem, Bashirou, blir satt i fengsel etter en slåsskamp om ei strømregning (på 13 kroner).  Da blir sårbarheten tydelig. Lokalbefolkningen, som de er avhengige av, kommer med beskyldinger. De kunne ha stoppet slåsskampen. De kunne fått Bashirou til å oppføre seg. Bashirou kan bli sittende lenge i varetekt uten hjelp. Vennene har ikke penger til å betale han fri og de er redde for politiet fordi de ikke har identitetspapirer.  Tillit er den eneste kapital disse guttene har. Uten tillit er de sårbare .

Filmen

Gjennom arbeidet med filmen har jeg ønsket å komme nært disse mennenes erfaringer, for at jeg selv skal kunne forstå, men også for å kunne gi publikum innsikt i dette fargerike og røffe livet.  Levende bilder formidler innsikt om personer og hendelser direkte og konkret, og dermed kan engasjement, sinne, sorg, glede og usikkerhet nå til publikum, om det er i Kamerun eller Norge.

En seer av ’Les Mairuuwa’ sa at filmen opplevdes som et knyttneveslag. Filmfortellingen gjør at seeren kommer innpå og gjenkjenner disse guttene og deres liv. Når filmen etter hvert viser hvor galt det går, oppleves det som smertefullt. 

Filmer laget i et engasjert samarbeid med karakterene i filmen, har potensiale i seg til å krysse kulturelle grenser og få publikum til å kjenne på den veldige sårbarheten som leves ut i migrantmiljøer i urbane Afrika. Det er en viktig erkjennelse for kunnskap om migrasjon.

 Filmen ‘Les Mairuuwas – vannets mestre’ kan sees her.

  • Du kan høre mer om forskningen til Trond Waage i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse