Annonse
I Kommuneplanen (2015- 2026) settes det fokus på bolig som velferdspilar. «Det påhviler kommunen et særskilt ansvar å ha tilstrekkelig utleieboliger for grupper som det er knyttet utfordringer med å bosette. Det mangler særlig boliger på rusfeltet.

Satsing på boligsosialt arbeid og boliger til vanskeligstilte?

I Kommuneplanen (2015- 2026) settes det fokus på bolig som velferdspilar. «Det påhviler kommunen et særskilt ansvar å ha tilstrekkelig utleieboliger for grupper som det er knyttet utfordringer med å bosette.

SMS om digitalt valgkort har tikket inn på mobilen. Om i underkant av en måned er det
kommune- og fylkestingsvalg. Mens de politiske partiene har sine strategier for å sette sine
kjernesaker på dagsorden, er det av ulike grunner ikke alle borgere i kommunen som hever sin røst i
den offentlige debatten.

Nordlys hadde den 12.08.19. en «landet rundt sak» der pårørende til en rusavhengig sønn forteller at
det er et tøft liv å være rusavhengig
, men det er jammen tøft for pårørende også. Hun vet at
mange pårørende ikke tør å stå frem, selv gjør hun det fordi det er viktig å gi pårørende et ansikt.
I 2015 ferdigstilte jeg en evalueringsrapport gjort med «Bruker-Spør-Bruker metodikk» av det som
da het Psykiatrisk boligtjenesten. Beboerne fremholdt at de hadde et ønske om selvstendighet, men
at selvstendighet ikke betydde å være uavhengig av tjenesten og at man kunne være selvstendig på
mange områder, men var avhengig av å ha kontakt med folk for å ikke bli alene med tankene.
Et utsagn fra en deltaker ble tittel på rapporten «Vi roper for lite vi som bor her». Utsaget
gjenspeilte et behov for å bli hørt og ønske om at andre taler deres sak når de ikke selv
roper høyt nok. Som politisk-tillitsvalgte påhviler de folkevalgte et ansvar for å ivareta interessene til
Tromsøs befolkning, også de som ikke roper høyest og stiller tydeligst krav på egen vegne.

I 2012 hadde jeg kronikken «Rehabilitering uten utsikt til egen bolig?» på trykk i Nordlys.
Samhandlingsreformen var i gang, kommunen manglet tilstrekkelig egnede boliger med og uten
bemanning, og sykehuset hadde utskrivningsklare pasienter som hadde ventet så lenge på bolig at en
psykiatrisk avdeling var blitt deres «hjem». Flere år senere, med nye kommuneplaner og
boligprogrammer, er situasjonen ikke blitt noe bedre.

I Kommuneplanen (2015- 2026) settes det fokus på bolig som velferdspilar. «Det påhviler kommunen et særskilt ansvar å ha tilstrekkelig utleieboliger for grupper som det er knyttet utfordringer med å bosette. Det mangler særlig boliger på rusfeltet.  Å ha et godt og trygt sted å bo, er en forutsetning for å lykkes på de øvrige velferdsområde helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse»

I «Boligprogram for rus og psykisk helsefeltet 2017-2027» slås det fast at manglende bolig eller dårlige boforhold har konsekvenser for fysisk og psykisk helse. Videre står det at brukerorganisasjonene påpeker at Tromsø kommune har forverret bosituasjonen til mennesker med avhengighetsproblematikk ved å halvere antall boliger øremerket gruppen, for så å

«tvinge» disse menneskene inn i dårlige og svært dyre midlertidige boliger.

I «Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2017-2020» fremkommer det i resultatene fra BrukerPlan at Tromsø kommune skårer lavt på velegnet bolig og arbeid/aktivitets- tilbud til rusavhengige. 
Med et søk i kommuneplaner, saksutredninger og vedtak finner jeg ikke en lignende oversikt over status for de med sammensatte lidelser eller primært langvarige psykiske lidelser.

Med omstillinger, kutt i budsjetter og innsparingstiltak har det den siste tiden vært en del fokus på kommunens helse- og omsorgstjenester. Risikoanalysene i vedlegg til «Økonomirapport 1-2019» viser at det vurderes å være stor sannsynlighet for at tiltakene som foreslås i sak fremlagt for kommunestyrebehandling  i stor utstrekning vil få konsekvenser som er rettsstridige. Oppfølgingstjenesten ser ut til å bli hardest rammet.

I avisen har vi kunnet lese at natthjemmet ble akutt stengt i en periode da det måtte gis et tilbud til en utskrivningsklar pasient fra UNN, og at UNN-ledelsen har meldt bekymring om manglende botilbud.

Når tilfredsstillende bolig uteblir blir rehabilitering svært vanskelig, og recoveryorientert tilnærming blir kun tomme ord.  En bolig med innhold, dvs. med tilpassede tjenester, er en forutsetning for helhetlige helse - og omsorgstjenester. Det viktigste er hele tiden å ha helhetlige løsninger tilpasset en enkelte brukeren.

Dainius Pūras, spesialrapportør i FN og ansvarlig for rapporten «Right of everyone to enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health», som nylig ble levert til FNs menneskerettighetsråd, mener at hvis vi skal gjøre noe med psykiske helseplager, er det langt viktigere å bekjempe diskriminering, urettferdighet og sosiale forskjeller enn å tilby terapi og medisiner.

Så grunnleggende er det å ha et trygt sted å kalle sitt hjem.  

Så kjære politikere;
Hvilke politiske partier og kandidater går til valg på å styrke boligsosialt arbeid og kan garantere for en reel satsing på boliger til vanskeligstilte?

https://docplayer.me/6868305-Bruker-spor-bruker-evaluering-vi-roper-for-lite-vi-som-bor-her-bruker-spor-bruker-evaluering-av-psykiatrisk-boligtjeneste-i-tromso-kommune.html

https://www.nordlys.no/helse/jobb/tromso/natthjemmet-akutt-stengt-flere-havner-pa-gata/s/5-34-1076617
https://www.itromso.no/pluss/2019/04/15/UNN-ledelsen-refser-botilbudet-til-rusavhengige-og-psykisk-syke-18861670.ece

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse