Annonse
Mange vil gjerne arve et idyllisk småbruk. Knapt noen vil drive det videre.
ÅLREIT DYR: Sauen gjør den viktigste gartnerjobben i Troms, og blir slaktet til takk. Foto: Knut Solnes, Fremover

Den har verdens mest utakknemlige jobb. Nå trenger den hjelp

Mange vil gjerne arve et idyllisk småbruk. Knapt noen vil drive det videre.

Store deler av mitt liv er tilbragt langs fylkesveiene i Nord-Troms. I det siste har det slått meg at noe er feil. Det er ikke de plutselige telehivene som får hjulopphenget til å smelle inn i karosseriet. Heller ikke de dype hullene vi kjører storslalåm mellom, eller bobilene som ligger i 50 midt i veien. Alt dette er på plass. Det er de hvite ulldottene jeg alltid speider etter i grøfta, som gjerne legger seg på den varme asfalten når sola skinner og, breker etter lammene som er på andre siden av veien og virrer foran bilen til ferga du skulle rekke har lagt fra. Nå kan vi kjøre en time uten å se sau. Samtidig kan vi hver høst lese at nå er det overproduksjon i Norge, og se pinnekjøtt ende som hundemat etter at prisene blir dumpet på Coop. 

Mens antall sau øker i resten av landet, har Troms nedgang. Hovedårsaken er verken bjørn eller ubrukelige politikere, men geografi og kultur. Troms har i teorien landets beste sauebeite, i følge arealregnskapet til Norsk institutt for skog og landskap. Ingen steder er det så mye tilgjengelig og frodig areal for utmarksbeite per sau. Men geografien var krevende allerede da de første småkårsfolkene begynte å rydde gårder i trange fjorder, gjerne i en smal stripe mellom rasutsatte fjell og havet. Og de ble fiskarbønder. Dermed var det grenser for hvor mye arbeidskraft og kapital som kunne investeres i gården. I stedet for å bli større, har de blitt mindre etterhvert som teiger er fradelt til arvinger. Nedlagte bruk eies i dag gjerne av et titalls søsken og søskenbarn. Mange vil gjerne arve et idyllisk småbruk. Knapt noen vil drive det videre. Tall fra Agri analyse viser at fylket vårt i dag står i en dramatisk landbrukskrise:

  • 60 prosent av jorda bøndene slår, leier de av nedlagte bruk i stedet for å eie den. 
  • Det siste tiåret har 17 prosent av norske gårdsbruk forsvunnet, i Troms er nær 30 prosent borte. 
  • Samtidig har fire prosent av landets jordbruksareal blitt lagt brakk. I Troms er tallet ni prosent. 

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse