Annonse
TO ETASJER: London er kjent for sine toetasjes busser som stort sett holder ruta. Dette viser den nye generasjonen busser som gradvis fases inn. Foto: Scanpix

Se til London

Er det lettere å kjøre buss i London enn i Tromsø?

I London har de tenkt på passasjerene beste når anbudene er utarbeidet. Her har kanskje andre noe å lære.

Jeg reiste en tur til London tidligere i sommer. Var skikkelig turist, og opplevde det som skal oppleves. Big Ben, Madame Tussauds, London Eye, undergrunnsbanen og ikke minst de røde toetasjes bussene. Så vidt jeg kunne registrere kom og gikk bussene når de skulle, til tross for tett London-trafikk. Folk virket fornøyde.

Det var mens vi kjørte gjennom Paddington, nok en gang i rute, at jeg tenkte: Hvorfor er det sånn at i London klarer de å få til et velfungerende kollektivtilbud, mens man i Tromsø og Troms har problemer med både busser og båter. I London er det 8.700 busser i daglig drift. Det er flere rutebusser enn vi har i hele Norge. Er det sånn at om noen år sender politikerne hele rutetilbudet ut på anbud? Risikerer Londons innbyggere at et annet selskap plutselig får ansvaret for alle bussrutene og at alle 8.700 bussene byttes ut over natta? Selvsagt ikke. Selvsagt er det ikke sånn.

I London er det også anbud som gjelder. EU-reglene gjelder også i EU. Men når Londons svar på Troms fylkestrafikk, Transport for London og datterselskapet London Buses, legger rutene ut på anbud, er det ikke hele rutenettet i en smell. Nei der legges det ut rute for rute. Dermed er det forskjellige selskaper som driver de forskjellige rutene. Og alle skiftes ikke ut samtidig, men det rullerer hele tiden med kontraktlengder på omlag fem år.

Akkurat nå er det 14 forskjellige selskaper. Noen har få ruter, andre har flere. Og skulle et av selskapene få problemer, enten med buss, personell eller for eksempel gå konkurs, står andre klar til å steppe inn umiddelbart. En egen koordinerinigssentral dirigerer bussene fra dag til dag. Veiarbeid og andre forhold gjør at ruter av og til må justeres, og selskepene får da kompensert den økte kjørelengden  med en fastsatt takst per mile. Og når nye busser og teknologier skal tas i bruk, testes dette først ut i liten skala, sånn at barnesyksommer kan lukes ut. Allerede nå har Transport for London begynt å tenke på de nye og svært strenge miljøkravene som trer i kraft i 2020. De bytter ikke ut alle bussene med hybridbusser, men har istedet startet ettermontering av en spesiell type katalysatorer slik at de slipper brå overganger. Til sammen gjør dette at London har et veldig robust kollektivtilbud som innbyggerne har tillit til, og benytter seg av i stor grad. 

Nå skjønner også jeg at det er en krevende oppgave å sammenligne London med sine 8.700 busser med Tromsøs 100. Jeg vil anta at de fleste enkeltrutene som legges ut på anbud i London er vesentlig større enn hele anbudet som Nobina vant her i Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Men med færre busser, færre passasjerer og færre sjåfører, burde det vært enklere å få til et kollektivtilbud som fungerer. Det kan se ut som det er vanskeligere

Jeg tror det hele kan oppsummeres på følgende måte: I London har de tenkt på passasjerene beste når anbudene er utarbeidet. De har tenkt på backup og alternativer hvis noe uforutsett skulle skje, slik at passasjerene kommer frem. Her har kanskje andre noe å lære.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse