E8 GJENNOM NY BYDEL: Planforutsetningene i 2018 er dramatisk endra i forhold til det de var da etappeinndelinga ble lagt ca 1975. Sør for Pyramiden bygger man faktisk ut en helt ny bydel, og den bygges uten noen form for grønnstruktur. Ingen parker. Ingen fjærevandringer. Ingen tur- og trimstier. Ingen skiløyper. Om etappen Tromsøsvingen - Tomasjord fortsatt skal ha status som E8, innebærer det omfattende oppgraderinger og til svært store kostnader. Dette er kostnader som ikke tatt med i regnestykkene, skriver Ragnhild Sandøy. Foto: Google Maps

Seks viktige valg for framtidas hovedinnfartsåre Ramfjorden - Tromsøya

Brødtekstbilder: 
Kart fra Tindtunnelen AS
Om der ikke ligger andre og ukjente motiver til grunn - og man legger helse, natur og miljø og sikkerhet på vektskåla - da bør det være enkelt å bli enige. Og da er sjansen or finansiering i Nasjonal Transportplan god.

Når både planmyndigheter og media opererer med kart som gir begrensa informasjon, er det ikke like enkelt å se at dette trasévalget i realiteten handler om innfartsåra fra Sørbotn fram til Tromsøysundtunellen. Det er gått mye prestisje i saka, og det er mange forslag, argumenter og kommentarer som bringes til torgs. At noen seriøst i det hele tatt tør snakke om “ei billig bru” over fjorden mellom Leirbakken og Hanslarsaneset, oppleves av mange som skremmende. Øst, eller vest? Fyllinger i strandsone og fjord, eller tunell? La oss snu litt på flisa!

Det jeg savner både i planprosessene og i debatten, er grunnleggende verdier for vegvalg. Jeg kan heller ikke forstå at man ikke tar høyde for at planforutsetningene i 2018 er nokså dramatisk endra i forhold til det de var da etappeinndelinga ble lagt ca 1975. Man kan ikke se på dette trasévalget uten å se på de endrede forutsetninger helt fram til byen, både for Sørbotn-Laukslett og Laukslett-Tomasjordnes. Jeg vil foreslå seks vegvalg som jeg trur alle kan enes om.

På etappen Sørbotn-Fagernes har det ikke skjedd vesentlige endringer utover det at vegtrafikken har økt betydelig.

På etappen Laukslett-Tomasjord har det skjedd svært mye. Da etappeinndelinga ble gjort, var her med unntak av to enkeltstående boligfelt; Gammelgård og Solligården, stort sett landlig idyll og gårdsbruk. Men fra midt på 1990-tallet begynte store transformasjoner.

  • I 1994 regulerte Tromsø kommune boligfeltutbygginger på Reinen og Gammelgård.
  • I 2000 lot man bygge mange boenheter langs Innlandsvegen, Berg-Sandvika.
  • Siden 2000 har Tromsø kommune tillatt omfattende utbygging av boliger på gnr. 18, mellom E8, Solstrandvegen og fjellet.
  • På vegstrekninga Sandvikeidet-Tromsøsvingen (åpna 1988) og Tromsøsvingen- Tomasjord (åpna 1980), bor det i dag tusenvis av mennesker, og det skal bli mange flere. Strekninga Tromsøsvingen-Tomasjord, ca. 10 km, er lagt i strandsonen og biotoper for sjøfugl og oter, uten viltunderganger, uten trafikksikre overganger slik at skole og barnehager kommer seg over E8 på tur i fjæra, uten friområder eller parker, med mer. Uten planfrie kryss til overforliggende ny bebyggelse.
  • I 2010 regulerte Tromsø kommune Leirbakken på Laukslett til industri og boligformål, og siden er her utbygd mye industri. Bl.a. Asko Nord som uten kaitilknytning, mottar alt gods via veg. Dette har generert mye ny tungtrafikk på strekninga til og fra Tromsø by. Denne trafikken kommer i tillegg til økninga i trailertrafikken generelt, med transport av fersk eller frossen torsk og laks ut til verden og annet gods inn til Tromsø.
  • Etter 2010 har det skjedd en stor økning i godstransporten, samtidig med overgang fra båt til veg. Belastninga av den dramatisk økende trailertrafikken, klint i stueveggene til folk og langs fjorden, blir stadig større.

Dette er problemstillinger som ikke er hensyntatt i planlegginga av E8. Behovet for tiltak langs dagens E8 er stort, og om etappen Tromsøsvingen-Tomasjord fortsatt skal ha status som mellomriksveg, innebærer det omfattende og kostbare oppgraderinger. Dette er kostnader som ikke tatt med i regnestykkene.

Sør for Pyramiden bygger man nå faktisk ut en helt ny bydel, og den bygges uten noen form for grønnstruktur. Ingen parker. Ingen fjærevandringer. Ingen tur- og trimstier. Ingen skiløyper. I lys av dette faktum, har etappen av E8 langs vakre Balsfjorden og Tromsøysundet et stort potensiale. La oss forvandle den støyende E8 om til ei miljøgate, - med interntrafikk og sykkeltrasé, fra Tromsøsvingen til Tromsdalselva. Det forutsetter at E8 og tungtransport og annen gjennomgangstrafikk sluses inn i tunellen mellom Ramfjordmoen og Tomasjord. En slik løsning vil også spare Ramfjorden for unødvendige og risikable inngrep i strandsonen og fjorden og den unødvendig og dyre traséen fra Nordbotn til Leirbakken.

Vestre traséalternativ er planlagt med store inngrep i fjorden og i strandsonen. Dette alene bør være vektige argumenter for å utelukke vestre trasé. Dagens E8 Laukslett-Tomasjord er med konflikter, støy og miljøulemper, ikke noe man ønsker å være bekjent av. Fjordlandskapet er vakkert, men utilgjengelig. Det er flere andre strekninger av E8 som i dag ligger i strandsonen; Nordbotn og Balsfjorden, i 2018 bør det være mer enn nok.

Man kan ha forståelse for kulturminner som fangstanlegg, mm. Det er på Breivikeidet vi finner de sammenhengende anleggene, på Ramfjordmoen er de alt utsatt for diverse inngrep. Ikke minst er massetaket som Statens vegvesen tok på Hestesletta sist på 1970-tallet, et stort inngrep, som selvsagt bør reparereres. Her ligger det store innsparingsmuligheter i forhold til Eiscat, bl.a. Det er andre kulturmiljø og verdier i fjordlandskapet som bør vektlegges.

Naturvernforbundet sendte 29.4.2015 inn et detaljert innspill til planmyndighetene ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KMD. Jeg er ikke kjent med om innspillet er tatt i betraktning eller kommentert av noen myndighet.

I vegvalg for innfartsåra til Tromsø bør man ha høye mål og i alle all ta konsekvensene av endrede planforutsetninger siden etappeinndelinga ble gjort for vel 40 år siden. De aller fleste kan bli enige om at

  1. Belastninga av vegtrafikk og en europaveg forbi byutviklingsområdet sør for Tromsøbrua må minimaliseres.
  2. Ingen nye inngrep skal gjøres i strandsone og fjordbasseng.
  3. Etappen Laukslett-Sørbotn deles i to; Sørbotn-Fagernes og Fagernes-Tomasjord.
  4. Etappen Fagernes-Tomasjord føres i tunell. Siden man har gamle E8 fram til byen trengs ikke felt for syklister.
  5. Etappen Fagernes-Sørbotn legges i østre trasé, med snarlig byggestart.
  6. Etappen Laukslett-Tomasjord gjøres om til miljøgate for lokaltrafikk med atkomster fra overfor liggende område, sykkelfelt samt friområder i strandsonen.

Et slikt vegvalg vil være en framtidsretta, miljøvennlig og samfunnsgagnlig måte å velge trasé for framtidas hovedinnfartsåra til Tromsø by.

Vi er mange som håper at de parter som er satt til å ta beslutninger for samfunnet, tar ansvar for helheten. Man bør ikke miste hodet pga. stress og mas. Om der ikke ligger andre og ukjente motiv til grunn, og man legger helse, natur og miljø og sikkerhet på vektskåla, da bør det være enkelt å bli enige. Og da er sjansene for finansiering i Nasjonal Transportplan god. Oppgaven er jo å velge den beste totalløsninga for framtidas hovedinnfartsåre til landsdelens største by, ikke sant?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse