Annonse

Selskapets håndtering har vært en studie i hvordan man ikke gjør ting.

De gir blaffen i passasjerene. Nå må de komme til sans og samling, skriver Tone Jensen.

Vi ser det i bransje etter bransje: norske arbeidstakere byttes ut med utenlandske, ofte uten faglige rettigheter og muligheter til organisering.

- En krasjlanding for omdømmet

Ordene tilhører Bjørn Kjos, mannen som for noen år tilbake ble geniforklart og hyllet, der han alltid smilende fortalte folket at det er ingen sak å sørge for at man kan reise billig med fly.

Han som formante SAS til å ta vare på «pillota», da det ulmet hos konkurrenten. Grunderen og direktøren som skapte et lavprisselskap med et omdømme som var som et eneste stort smil. Nå står omdømmet på rullebanen og hyperventilerer, etter skandaler med dreamlinere, konflikter med amerikanske ansatte og ditto myndigheter samt dette aller siste: en av de hardeste arbeidskonfliktene vi har sett her til lands på mange år.

Den betente konflikten må Norwegian bære hovedansvaret for.

Selskapets håndtering har vært en studie i hvordan man ikke gjør ting. Stadige utspill om streikebryteri, omorganiseringer (les bortorganiseringer) og trusler om konkurs, har skapt en turbulens på nivå med det å gå inn for landing i et polart lavtrykk. Norwegians utkommanderte kommunikasjonsfolk har tidvis opptrådt på en måte som har minnet mistenkelig om nordkoreanske nyhetsopplesere. 

Også fagforeningen Parat har hatt sine utgydelser. Det var ikke særlig lurt å sammenligne Norwegians lite kloke innkommandering til møte, med det å få en pistol mot tinningen. Men Parat har faktisk beklaget uttalelsen.

Kravet fra pilotene er en avtale med reell arbeidsgiver, og at inngåtte avtaler følges. Helt normalt, med andre ord.

Men når Norwegian ikke går med på dette, er det selvsagt fordi selskapet må finne måter å kutte kostnader på.

Investeringene de siste årene har vært svære, gjelda skal betjenes. Skandalene med Dreamliner-flyene har vært kostbare. Skal Kjos kunne fortsette å frakte folk rundt om i verden for en billig penge, må han redusere personalkostnadene. Det kan gjøres ved å kutte høylønte, nordiske arbeidstakere og hente inn billige utlendinger.
Denne konflikten dreier seg om mer enn pilotene i Norwegian. Den angår alle arbeidstakere her i landet. Vi ser det i bransje etter bransje: norske arbeidstakere byttes ut med utenlandske, ofte uten faglige rettigheter og muligheter til organisering.

Verst er det i transportnæringen. Jeg tipper at norske langtransportsjåfører er en saga blott om ikke lenge, selv om de er dyktige og har solid kompetanse på norske vinterveier.

Det liberaliserte og globaliserte arbeidsmarkedet byr på billig utenlandsk arbeidkraft. Forskeren Guy Standing kaller dem prekariatet, en ny type arbeiderklasse som er uten fast jobb, på korttidskontrakter, uten trygghet og fagforeningstilknytning, og dermed også uten forhandlingsrett. Mange norske politikere mener arbeidsinnvandringen har vært av det gode, fordi den har holdt kostnadsnivået nede.

Det er kortsiktig tenkt. For forskerne advarer: Sosial dumping kan true, ikke bare den norske modellen, men hele stabiliteten i en moderne stat. Da blir spørsmålet: hvilket samfunn ønsker vi oss?

Lavprisselskaper som Ryanair har gått foran og banet vei når det gjelder å kutte ansattes vilkår og rettigheter i luftfarten. At de får holde på som de gjør, er en skam for europeiske politikere. For oss som flypassasjerer bør det være et tankekors at det som nå skjer i denne bransjen, snart kan være en realitet i vår egen. Det billige kan nemlig kjøpes for dyrt.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Fremover, og gjengis med tillatelse

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse