Annonse
INTENSIV PLEIE: - 60 intensivplasser har vi planlagt kapasitet for. Skulle 120 pasienter i Helse Nord ha behov for intensivbehandling, blir det mer utfordrende, står det på hjemmesidene til helseforetaket. Ill.foto Colourbox

Selvforskyldt sårbarhet

Men når pandemien er over, sitter vi igjen med alvorlige varsko hva sårbarhet angår.

Vi settes på mange prøver nå. En ting vi ettertrykkelig bør ha erfart: vi kan ikke lenger overlate til Kina, India eller andre lavkostland å produsere medikamenter og medisinsk utstyr som vi trenger. Det er billig, ja. Men det kan koste oss dyrt.

På verdensbasis er etterspørselen etter blant annet beskyttelsesutstyr enorm i disse dager. I takt med at korona-katastrofen rykker fram som en skogbrann i medvind i USA, blir situasjonen enda verre. Det knives internasjonalt om disse medisinske ressursene. Myndighetene våre forsikrer oss om at vi har kontroll, men inntreffer de verst tenkelige scenariene, kan det holde hardt.

Verdien av å være selvforsynt med nødvendighetsartikler, var noe alle her i landet forsto etter erfaringene fra årene 1940-45. Men manns minne er kort, og i en globalisert verden hvor vi er blitt vant til å kunne kjøpe alt vi trenger og har lyst på, er betydningen av selvforsyning blitt et vagt minne. Ja, selve ordet har noe traust og gammeldags over seg.

Hva med et av de viktigste matproduktene vi har, korn? Fra 1928 til 2003 hadde vi beredskapslagre med korn. Til tross for at mange har tatt til orde for å gjeninnføre kornlagre, blant andre Landbruksdirektoratet som i 2013 anbefalte beredskaplagre for 6 måneder, mener politikerne at dette ikke er nødvendig.

Det er rart at de tør. For egenproduksjonen vår er ikke nok, vi er helt avhengige av import. Og i en verden med stadig voksende befolkning, klimaendring og naturkatastrofer, kan mathvete og annet korn, også for oss, bli et knapt og veldig dyrt produkt. Men når personer med fagkunnskap på området peker på risikoen, føler de seg latterliggjort, noe denne artikkelen i Klassekampen viser.

Vi har ikke vært plaget med så mange epidemier i Norge i moderne tid. Svineinfluensaen i 2009 håndterte vi bra. Men da hadde vi vaksine å hjelpe oss med. Det har vi som kjent ikke nå.

I årene etter 2009 har Kinas rolle som produsent av medisinsk utstyr og legemidler vokst voldsomt. Verden er blitt avhengig av produksjonen her. Så kom koronautbruddet i Wuhan. Kineserne trengte store mengder utstyr og medisin selv, og som en ekstra dimensjon til krisen som var under oppseiling: mange av arbeiderne som laget disse produktene, var selv blitt syke. Markedet og leveransene fikk seg en alvorlig knekk.

Tallene på sykehusinnleggelser som følge av korona her i landet, har vist en positiv tendens de siste dagene. Det er heller ingen dramatisk økning i smitteveksten. Vi kjøper oss tid. Helsemyndighetene regner med at smittetoppen nås i månedsskiftet mai-juni. Til da må vi ha rustet opp det vi kan klare, både med hensyn til utstyr, legemidler og bemanning.

I scenariene som Folkehelseinstituttet har laget for smittetoppen, varierer antall intensivpasienter. For Helse Nord sin del fra 60 til 120.

- 60 intensivplasser har vi planlagt kapasitet for. Skulle 120 pasienter i Helse Nord ha behov for intensivbehandling, blir det mer utfordrende, står det på hjemmesidene til helseforetaket.

Så langt ser det ut til at Norge har valgt riktig strategi i bekjempelsen av koronaviruset. Men når pandemien er over, sitter vi igjen med alvorlige varsko hva sårbarhet angår. Vi kan ikke overlate til Kina, India eller verden for øvrig å sørge for at vi får helt nødvendige varer i en krisesituasjon. Og det kommer garantert flere kriser.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse