Selvpåført ekstrautgift på 20 millioner

Tromsø kommune har vedtatt smertefulle kutt i sine helsebudsjetter. Det rammer brukere av tjenestene og det rammer ansatte. Da blir det ekstra vanskelig å forstå at den samme kommunen er i ferd med å påføre seg selv en ekstraregning på omlag 20 millioner ved å avvikle samarbeidet med private aktører som supplerer offentlig sektor.

At det offentlige har private tjenestetilbydere å støtte seg på gir fleksibilitet, det gir stimulans til videreutvikling, og det gir ikke minst kvalitativt gode tjenester som både brukere og ansatte er fornøyde med. Og det er kostnadseffektivt.

Det har de siste ukene vært publisert flere avisartikler om Tromsø kommunes beslutning om å avvikle ordningen med fritt brukervalg («FB») innen hjemmebasert eldreomsorg. Dette er en beslutning fattet av flertallet i kommunestyret, og noe vi selvfølgelig forholder oss til, selv om vi er uenige i hvorvidt det var en klok beslutning.

Det er likevel et par sider av den politiske argumentasjonen jeg ønsker å kommentere på vegne av Helsepartner Nord-Norge.

Dels gjelder dette eierskapet til selskapet og påstanden om at «lokale midler som burde vært brukt på velferd beriker internasjonale kapitalister», og dels konsekvensen av å avvikle FB-ordningen.

Vi er nemlig ingen internasjonal kapitalist. Vi er lokale, nordnorske aktører som ønsker å skape en sterk bedrift i vår egen landsdel, men som i motsetning til mange andre har lyktes med å trekke privat risikokapital til landsdelen. Nasjonale og internasjonale investorer som har vist oss tillit og vært villige til å investere i Nord-Norge. Den typen kapital har landsdelen for lite av, og bør applauderes heller enn å mistenkeliggjøres. 

Intensjonen bak etableringen av HNN er nemlig å skape et lokalt eid, ledet og drevet alternativ til store private helse- og omsorgskjeder som typisk er eid og styrt fra Stockholm, Oslo eller enda lengre unna. Igjen tror vi det er en fordel å være til stede lokalt, kjenne landsdelen, og å ha fast ansatte som bor og skatter til landsdelens kommuner. Pr i dag er det godt og vel 350 fast ansatte i HNN. Vi er således en ganske stor bedrift i nordnorsk målestokk, og vi utgjør et viktig bidrag i de lokalsamfunnene vi er til stede.

Jeg er selv en sterk tilhenger av et sterkt offentlig helsevesen. Det er selve bærebjelken i den skandinaviske velferdsmodellen som er bygget opp over generasjoner, og som de fleste misunner oss.

Når jeg likevel tror det både er rom og behov for private aktører som HNN (som bl.a. Privat Omsorg Nord er en del av), så er det fordi jeg mener det er et viktig skille mellom ansvaret for at tjenester ytes, og selve tjenesteleveransen. HNN er ikke primært en tjenesteleverandør for privatbetalende brukere. Tilnærmet alle inntekter kommer som følge av at kommuner og helseforetak bruker oss i en (liten) del av sine tjenesteleveranser. Vi opplever eksempelvis Tromsø kommune som en profesjonell og god kjøper av våre tjenester, på vegne av sin befolkning, og det er et konstruktivt og godt samarbeid.

At det offentlige har private tjenestetilbydere å støtte seg på gir fleksibilitet, det gir stimulans til videreutvikling, og det gir ikke minst kvalitativt gode tjenester som både brukere og ansatte er fornøyde med. Og det er kostnadseffektivt.

Hvorfor stusser jeg da over at FB-ordningen avvikles? Det er tre grunner til det:

  1. Jo, jeg stusser fordi en velger å avvikle en ordning som brukerne uttrykker stor tilfredshet med.
  2. Jeg stusser fordi en reduserer grunnlaget for en stor og attraktiv arbeidsplass som ønsker å satse lokalt.
  3. Jeg stusser ikke minst fordi Tromsø kommune gjennom dette vedtaket påfører seg selv en årlig nettokostnadsøkning på ca 20 millioner kroner. Det er nemlig forskjellen på hva det koster å kjøpe denne tjenesten fra HNN/Privat Omsorg Nord og å ansette det antall medarbeidere som må til for å levere de samme tjenestene til de samme brukerne.

En ekstraregning på 20 millioner kroner i en tid der kommunens administrasjon arbeider hardt for å finne troverdige innsparingstiltak i 100-millionersklassen er for meg vanskelig å forstå.

Jeg respekterer at andre har et annet ideologisk syn på dette, men sett fra mitt ståsted er lokalt forankrede aktører som Helsepartner Nord-Norge en del av løsningen, ikke en del av problemet. Å endre noe som fungerer godt og som både brukere og ansatte er svært fornøyde med, til en betydelig merkostnad, det undres jeg over.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse