Annonse
PCI-labben ved Nordlandssykehuset har vært i drift i en måned, som et dagtilbud. Her klargjøres en av de to PCI-labene for undersøkelse. F.v: Anna Jojhanne Moen, Thor Trovik, Ole Johan Risvik og Michael Uchto. Foto: .Tom Melby

Selvportrett fra Bodø

Det er helt riktig at PCI-saken handler om respekt. Mangel på respekt. For fagfolk, og for skattebetalernes penger.

Jan Eirik Hanssen fortsetter i kjent stil i PCI-saken, denne gang med et rasende angrep på Nordlys.  I hans verden finnes det ikke et eneste dilemma knyttet til PCI i Bodø og den ukontrollerte pengebruken ved Nordlandssykehuset. 

Han mener tvert imot det er “respektløst” å stille kritiske spørsmål ved et helsetilbud som ifølge Helse Nord ikke gir noen økt helsegevinst. Selv mener jeg det motsatte. Det er pressens jobb å stille spørsmål ved offentlig pengebruk.

Nordlys-lederen 26.februar: Legg ned PCI-senteret

Hvis redaktøren i AN hadde ment at at PCI-saken handler om respekt for fagfolk og for skattebetalernes penger, så ville jeg vært enig med ham. Men det er det motsatte som har kjennetegnet denne saken.

Det som har preget saken, er de sterke overdrivelsene fra Jan Eirik Hanssen og Avisa Nordland. Som for eksempel at «Pasientene fra Nordland kan ikke sponse Tromsø med sine hjerter».

Eller en annen av hans slagere: “Vi aksepterer ikke at mennesker dør fordi de bor Nordland.” Sterke ord som opprørte mange ved universitetssykehuset fordi de vanskelig kunne leses annerledes enn at medisinere i Tromsø lar folk dø fordi de tilhører et bestemt fylke.

Den dypt splittende retorikken fra avisen i Bodø tjente en hensikt. Først og fremst var det avgjørende å etablere en Bodø-Tromsø-konflikt. Gjennom å utpeke tromsøværinger som skurkene, er det alltid lettere å mobilisere raseri i Nordland.

Slik var nemlig dreieboken i en organisert politisk kampanje der en rasjonell beslutning ble totalt overkjørt, slik det er grundig dokumentert i en forskningsoppgave om PCI-saken som er unntatt offentlighet.  PCI-kampanjen og måten den ble organisert på var ikke noe pent syn. Og landsdelen fortjener sannelig bedre enn at disse metodene feies under teppet. 

Redaktør Hanssen framsto over tid som en av nøkkelpersonene i denne kampanjen for å splitte opp et av landsdelens minste medisinske fagmiljøer. Det kom inn en enorm mengde koordinerte høringsvar i PCI-saken. Flere var i grunnen forbauset over at Avisa Nordland ikke leverte inn sin egen høringsuttalelse i sakens anledning.

For å forstå disse sterke regionalpolitiske drivkreftene, er høringsuttalelsen fra direktør Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten i Bodø kanskje den aller mest interessante. Juell steller til daglig med fly, men følte seg brått kallet til å mene noe om hjertetilbudet i nord. Derfor gikk han inn for en formidabel svekkelse av pasientgrunnlaget ved landsdelens felles universitetssykehus i Tromsø.  Og istedet sende pasientene til….ja du gjettet riktig. Til Nordlandssykehuset i Bodø! Her må man ha friskt i minne hvilken suksess Juell har hatt med andre kostnadsbesparende analyser og beslutninger.

Nå er PCI på plass i Bodø, og Hanssen fortsetter å pøse på med patos, men sørgelig lite logos. Han har fremdeles ikke et eneste argument basert på kostnader, nytte eller effekter. Altså det man andre steder må kunne vise frem for å opprette tilbud i norsk helsevesen. 

Hanssen spiller ut hele følelsesregisteret nok en gang. Han virker å være fullstendig i beit for rasjonelle argumenter. For Hanssen berører overhodet ikke de vesentlige spørsmålene. Som dessverre er at PCI i Bodø, av ulike årsaker, er en kostbar behandlingsform som mest sannsynlig er uten medisinsk nytteeffekt.

Det er dypt paradoksalt at denne investeringen – ifølge Helse Nord på inntil 20 millioner kroner årlig – skjer ved et sykehus som nå står overfor overskridelser på siste byggetrinn som raskt nærmer seg 400 millioner kroner.

På siste styremøte i Helse Nord, som jeg fulgte i sin helhet, ble det klart at disse enorme kostnadene kan komme til å måtte fordeles på spesialisthelsetjenesten i hele Nord-Norge.

Man risikerer altså å stå i den situasjonen at gigant-sprekken i Bodø vil føre til kutt i investeringer eller forringelser i behandlingstilbud på andre områder i Nord-Norge.

Vi har i Nordlys tillatt oss å stille spørsmål ved om hvordan man i dagens ressurssituasjon kan velge å videreføre et tilbud, som ifølge Helse Nord selv, ikke har dokumentert medisinsk effekt. 

I en slik sammenheng er det verdt å merke seg at PCI er et prøveprosjekt under ledelse av UNN, og foreløpig ikke permanent. Dermed har man også muligheter til å gjøre justeringer underveis.

Helse Nord står de neste årene overfor kolossale økonomiske utfordringer som vil gjøre det nødvendig å konsolidere ressurser. Da er det viktig at Universitetssykehuset Nord-Norge har en størrelse som gjør det mulig å utvikle og vedlikeholde små og sårbare fagmiljøer til beste for fellesskapet i landsdelen. Her har den nye direktøren i Helse Nord, Cecilie Daae, kommet med oppløftende signaler.

Logikken som ligger til grunn for PCI i Bodø bidrar til det motsatte av dette. Mange i den nordnorske spesialisthelsetjenesten har fått nok av den dysfunksjonelle konkurransen mellom Nordlandssykehuset og UNN, som har pågått i årevis, på felt etter felt. Slik kan man ikke fortsette i Nord-Norge, med den demografiske utviklingen vi står overfor. Med mangel på mennesker og mangel på fagfolk vil pasientene bli de som taper.

Men det skal Jan-Erik Hanssen ha, han har i det minste levert et interessant selvportrett fra Bodø. Men forhåpentligvis ikke om Bodø. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse