Regjerningen legger snart frem meldingen «Leve hele livet», som gir tiltak og retning for et aldersvennlig samfunn. Det handler om god folkehelse, livskvalitet, inkludering, tilhørighet og deltakelse. Hvordan kan innbyggerne, kommunen og de private utbyggerne i Tromsø sammen utvikle et samfunn som forebygger ensomhet og inaktivitet? Illustrasjonsfoto: Colourbox

Seniorboliger - framtidsretta boligform med sosial bærekraft?

Dine ønsker og behov kan danne grunnlag for hvordan fremtidens boliger blir. Sammen med utbyggerne og kommunen kan ulike boligformer skapes.

Tromsø Kommune vil være en kommune som utvikler sine tjenester og planer i dialog og samskaping med innbyggerne. Vi inviterer til en innbygger- og utbyggerdialog rundt kaffekoppen for å sette fokus på temaet «fremtidens bolig» tirsdag 16. oktober 2018 kl. 18 – 21 på i rådhuskantina.

Har du, som har passert 50, tanker om din fremtidige bolig?

Har du, som er passert 50 år, tenkt over hvordan din fremtidige bolig skal være? Dagens 50- og 60-åringer lever helt andre liv enn for en eller to generasjoner siden. Mange er mer aktive, har høyere utdanning, bedre helse, lever i bedre boliger og har bedre økonomi. De fleste har byttet bolig flere ganger, barna er på tur å flytte ut, og kanskje lengre unna. Mange i aldersgruppa er særboere og mange har ikke barn. Mens tidligere generasjoner ofte bodde i klynger, i nærheten av foreldre, barn og søsken, bor vi i dag mer spredt og har færre familiemedlemmer. For mange har vennene, kollegene og nabolaget erstattet storfamilien.

Hvorfor skriver vi denne kronikken? Jo, vi ønsker å skape en bevissthet rundt de valgene den enkelte gjør på boligområdet. Den boligen du velger i 50 – 60 – årene, er sannsynligvis den boligen du skal bli eldre i. Er den tilpasset det, og finnes de tilbud rundt som du ønsker å ha inn mot alderdommen? Hva er viktig for deg; er det sosiale arenaer, nærhet til kafeen, smørebod, mekkeverksted, en plass hvor det er mulig å drikke et glass vin sammen eller/og treningsrom? Dine ønsker og behov kan danne grunnlag for hvordan fremtidens boliger blir. Sammen med utbyggerne og kommunen kan ulike boligformer skapes.

Samhandling for velferd

Hovedbudskapet i NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» (Hagenutvalget) var at dersom vår velferdsmodell skal være bærekraftig inn i fremtida krever det omstillinger og innovasjoner.  Ikke minst krever det nye rolleforståelser og ny samhandling på både samfunns- og individnivå.

Kommunene/offentlig sektor kan ikke bære fremtidas velferdsutfordringer alene, men er avhengig av en god samhandling med både næringslivet og sivilsamfunnet for å opprettholde det velferdsnivået vi har etablert.

Sivilsamfunnet er deg og meg, våre nettverk, vår deltakelse i frivillige organisasjoner som supplerer det offentliges rolle – og som boligeiere der vi skal leve de gode liv inn mot alderdommen. Hvordan kan den enkelte av oss bidra til sosial bærekraft?

Boligbransjen er de som faktisk former fremtidas boliger

Boligbransjen – utbyggere, rådgivere, meglere, finansiører m.v. - former sammen med premissgivere i stat og kommune i praksis fremtidas boliger. Har bransjen et bevisst forhold til at de former rammene for hvordan folk kan leve livene sine? Tromsø har noen gode eksempel på prosjekter som dyrker den sosiale dimensjonen med det å bo, men har for eksempel ikke hatt seniorboligkonsepter på lenge. Hvordan kan boligbransjen bidra til sosial bærekraft, samtidig som det kommersielle aspektet ivaretas (vinn-vinn)?

Gjeldende Boligpolitisk handlingsplan definerer privatfinansierte samlokaliserte seniorboliger som en «nøkkeltype» bolig, fordi det er en forebyggende boform. Boligtypen ivaretar den sosiale dimensjonen med å bo gjennom å tilby møteplasser og sosialt fellesskap, av ulik grad. Slik kan boligtypen i seg selv tilby livskvalitet for beboerne og virke helseforebyggende. Samlokalisering av flere boliger kan også gi samfunnsmessig nytte den dagen det er behov for hjemmetjenester.

Seniorbolig – del av trend der det sosiale aspektet med å bo blir viktigere  

Innafor begrepet seniorboliger ligger det en stor variasjon av boligtyper. Det kan være kollektive løsninger med store fellesarealer og små private arealer der det er lagt opp til at alle måltider er felles. Eller det kan være mer kommersielle løsninger der den enkelte har en fullverdig leilighet men i tillegg noen møteplasser en kan oppsøke, for eksempel felles utleieleilighet til besøkende, festlokale etc. Og selv om rene seniorkonsepter er mulig, er det også mulig med generasjonsuavhengige sosiale boformer. I Danmark er det god erfaring med å blande studentboliger og seniorboliger. I Stavanger bygges Vindmøllebakken, basert på “gaining by sharing” i et slags storfamiliekonsept. Hovedpoenget er å skape gode sosiale arenaer for å motvirke vår tids store helseutfordring: ensomhet og inaktivitet.  

Seniorboliger i sentrum, bydelssenter eller distriktssentra gir lett tilgang til nærbutikk og andre daglige møteplasser - et godt utgangspunkt for sosialt liv og inkludering. Morgendagens seniorer er vant til å bytte bolig for hver livsfase. Dersom alle bydeler og distriktssentra har et spenn av boliger for hver livsfase, kan det gi kontinuitet i gode naboskap og det sosiale livet selv om en bytter bolig.

Hva er det gode liv og fremtidas bolig i arktisk hovedstad?

Inaktivitet og ensomhet er to av de største folkehelseutfordringene vi står ovenfor. Regjerningen legger snart frem meldingen «Leve hele livet», som gir tiltak og retning for et aldersvennlig samfunn. Det handler om god folkehelse, livskvalitet, inkludering, tilhørighet og deltakelse. Hvordan kan innbyggerne, kommunen og de private utbyggerne i Tromsø sammen utvikle et samfunn som forebygger ensomhet og inaktivitet? Hverdagsomgivelsene skal fremme livskvalitet og trivsel, gi mulighet for deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring.

Tromsø Kommune har to spennende satsingsområder «Arktisk hovedstad» og «Det gode liv i Tromsø». Hva fyller vi som bor i Tromsø disse begrepene med, hvordan lever vi det gode liv i den arktiske hovedstaden? Kommunen kan fylle begrepene med innhold og tilrettelegge for de ønskene som innbyggerne har, men det er enkeltmenneskene som lever livene og som gjør de aktive valgene for egne liv. Vi ønsker å komme i dialog med innbyggerne om dette.

Velkommen til dialogmøte!

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse