Annonse
Senja Arbeiderparti er opptatt av en saklig ordskifte i Senja kommune. Det mener vi at vi har etterlevd, også i denne saken, skriver Aps gruppeleder Marit Stubberud Hanssen.

Senja Arbeiderparti tar politikk på det største alvor

Etter kommunestyremøte i Senja 27. februar 2020 har saken om oversendelse av kommunens behandling av etterlønn til kontrollutvalget, fått mye oppmerksomhet.

Senja Arbeiderpartis Arnold Nilsen var på talerstolen i saken, med to budskap. Det første var at vi er uenige med Senjalistas representant i at kommunestyret ikke har satt seg godt nok inn i saken, og vi bestrider at vedtaket som ble gjort var feil.

Det andre budskapet var mer personlig, der Arnold Nilsen anerkjenner den jobben som Geir Inge Sivertsen har gjort som mangeårig ordfører i Lenvik, og også hans innsats i etableringen av Senja kommune. Vi kan og bør ha rom for å kunne gi ros, også til våre politiske motstandere.

Vi vil her omtale hva vår uenighet med representanten fra Senjalista går ut på.

I Senja Arbeiderparti har vi mange dedikerte politikere, som bruker det meste av sin fritid på politikk, på å sette seg inn i saker til politisk behandling, og til å jobbe med saker som vi ønsker å løfte fram politisk. Før møtet i Senja kommunestyre 11. desember hadde vår gruppe, som består av Senja Arbeiderparti, SV og Mdg, to gruppemøter, der vi grundig gjennomgikk alle de 32 sakene på sakskartet. Vi diskuterte selvfølgelig også saken om etterlønn til ordførerne, der vi konkluderte med at alle de fire ordførerne i de gamle kommunene i prinsippet kunne kreve etterlønn, men etterlønnen skulle avkortes krone for krone mot annen inntekt. Vi diskuterte til og med at dersom de ikke hadde annet arbeid, hadde de plikt til å melde seg arbeidsledige og etterlønnen skulle avkortes mot en eventuell arbeidsledighetstrygd. Vår representant Arnold Nilsen la derfor fram et forslag til endring i saken om reglement for folkevalgte, som er kommunens lokale regler for etterlønn. Vi ønsket en presisering i reglementet av kommunelovens § 8-6, der det klart framkommer at «ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt». Vårt forslag ble nedstemt, også representanter fra Senjalista stemte mot vårt forslag.

Vi aksepterer at flertallet bestemmer, men jeg omtaler vårt forslag i saken for å synliggjøre at vi hadde jobbet grundig. Så grundig at vi ba ordfører endre på rekkefølgen på sakslista slik at reglementet vi skulle legge til grunn i behandling av etterlønn, ble behandlet og vedtatt før vi behandlet den enkeltes søknad om etterlønn, som seg hør og bør. Det hadde ikke representanten fra Senjalista fanget opp.

I behandling av saken om etterlønn, hadde rådmannen presisert i saksframlegget og på talerstolen i møtet at etterlønn skulle avkortes krone for krone før utbetaling. I avstemmingen stemte derfor Arbeiderpartiet for at alle ordførerne i prinsipp hadde krav på etterlønn, med den forståelsen av at fratrekk krone for krone ville bli gjort når ordførernes annen inntekt var klarlagt. Denne informasjonen framkom ikke av søknadene. Vi forholdt oss til loven, og den enkeltes rett til å fremme sin søknad.

Med dette bakteppet var det behov for å imøtegå påstander framsatt i nasjonale media om de 39 representantene som stemte for etterlønn til ordførerne i kommunestyremøte 11. desember 2019. For Arbeiderpartiets del fant vi det fornuftig å fremme vårt syn da kommunestyret behandlet oversendelse av etterlønnssaken til kontrollutvalget.

Vi hadde satt oss godt inn i sakene, vi mener at kommunelovens paragraf § 8-6 er enkelt å forstå og gir lite rom for tolkning, og vi mener at kommunestyrets vedtak er innenfor lovens rammer. Dessverre ble ikke avkorting krone for krone gjort ved utbetaling, og det er derfor grunn til å se nærmere på rutinene for effektuering av kommunestyrets vedtak.

Kontrollutvalget vil ved sin gjennomgang av hele sakskomplekset granske årsakene til feil i utbetaling, og vi vil følge opp at endringer i rutiner o.l. vil bli gjennomført om nødvendig, for å i fremtiden sikre korrekt oppfølging av kommunestyrets vedtak.

I beste sendetid, i debatten på NRK 25. februar hevder representanten fra Senjalista at kommunestyret har handlet i strid med kommuneloven og at vi har gjort en etisk gal handling. Det har han rett til å hevde. Men i tillegg framkommer det påstander om at vi ikke har fått med oss det synet som representanten fremmet i kommunestyret, evt har vi har ikke «hørt etter». Representanten stiller også spørsmål ved om vi som folkevalgte ivaretar vårt ansvar for å sette oss godt nok inn i saker, sånn at beslutninger ikke fattes på feil grunnlag.

Senja Arbeiderparti har en rett og plikt overfor de som har stemt på oss til å motsi påstander om at vi ikke gjør jobben vår. Vi lyttet og fikk med oss Senjalistas syn på saken, men vi var og er fortsatt ikke enige i deres syn. Vi kan ikke la det stå uimotsagt at vi ikke jobber godt nok, og at vi ikke er tilstrekkelig forberedt til å gjøre forsvarlige saksbehandling i kommunestyret, og det var nettopp dette Arnold Nilsen på en tydelig måte ga beskjed om i kommunestyret.

Det skal være stor takhøyde i et kommunestyre, også i Senja kommune. Da er det viktig å skille sak og person, også når det framsettes kritikk. Senja Arbeiderparti er opptatt av en saklig ordskifte i Senja kommune. Det mener vi at vi har etterlevd, også i denne saken.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse