Annonse
Det er ikke overraskende at dragninga mot sensur kommer fra Øyvind Ravna. For den har vært underliggende i fleire av hans innlegg på Nordnorsk debatt de siste åra. Men aldri har det kommet så utilslørt til syne som i hans siste innlegg, skriver Oddmund Enoksen. (Foto: Privat)

Sensur forkledd som antirasisme

Det verken er eller kan være slik at man kan frede sine egne politiske standpunkter ved å sette et identitets- eller minoritetsstempel på disse.

Avisa Nordlys bidrar til strukturell rasisme overfor samer. Dette er budskapet i Øyvind Ravnas kronikk på Nordnorsk debatt den 22. juni.

Redaksjonen i Nordlys har gjennom sin «presseetikk og retorikk» danna grunnlag for og «avla fram» kronikker og leserinnlegg som ifølge Ravna ikke burde ha kommet på trykk. Som eksempler viser han til innlegg fra professor i statsvitenskap Kjell Arne Røvik, direktør i FEFO Jan Olli og fra undertegnende. Vi blir alle karakterisert som «ubehøvlede ytrere». Ekstra ille er det at Nordlys har misbrukt forsida si til å fortelle at Kjell Arne Røvik var foreslått som nytt medlem i Pressens Faglige Utvalg.

Det begynner å bli ei stund siden politiske kommissærer var de reelle redaktørene i norske aviser. Det siste stuntet var i 1997 da Arbeidernes Kommunistparti (AKP) kasta Paul Bjerke som redaktør i Klassekampen og plasserte den partitro Jon Michelet på redaktørkrakken.

Men fortsatt er det folk som har et ønske om at ei avis bare skal slippe til «de rette» meiningene. Synspunkter som minoritetsgrupper angivelig kan bli støtt av, skal sensureres bort.

Det er ikke overraskende at dragninga mot sensur kommer fra Øyvind Ravna. For den har vært underliggende i fleire av hans innlegg på Nordnorsk debatt de siste åra. Men aldri har det kommet så utilslørt til syne som i hans siste innlegg.

Ravna vil ha oss til å tru at «unge samiske politikere, samfunnsdebattanter og forskere», har blitt støtt bort som følge av Nordlys si redaksjonelle linje. Det er ikke første gangen et slikt debattknep brukes i forsøket på å diskreditere meininger man misliker. For det er det det handler om.

Det verken er eller kan være slik at man kan frede sine egne politiske standpunkter ved å sette et identitets- eller minoritetsstempel på disse. Når akademikere ved Universitetet i Tromsø går over streken i sin omtale av Odd Mathis Hætta, er Kjell Arne Røvik i sin fulle rett til å reagere. Når Ravna sjøl blander rollene som forsker og politiker, har FEFOs direktør Jan Olli en soleklar rett til å påtale dette. Og for undertegnede må det være lov til å stille spørsmål ved om reindrifta i Nordland og Troms er bærekraftig, uten å bli stempla som strukturell rasist.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse