Annonse
Soldater fra 2. bataljon samarbeider med Brannvesenet under øvelse Gråbein i Harstad i 2011. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret

Sentralisering av offentlig beredskap gir svak beskyttelse mot terror

Moderne krig utføres med lastebiler som kjører inn i kjøpesenter og med bomber som sprenges i foajeen på konserter. Moderne kriger føres mot sivile, og de føres uten uniformer. Den offentlige beredskapen i Norge er bygget opp for å beskytte strategiske bygg og industrien, men i svært liten grad for å beskytte Festspillene i Harstad eller Amfi på Finnsnes.

I moderne kriger kan krigshandlingen skje når som helst og hvor som helst, uten påvirkning fra politikere eller beskyttelse fra det militære.

Før i tiden førte en krig på slagmarken mot andre militære styrker. Senere har kriger omfattet installasjoner som er nyttige for det militære. Nå er landegrensene og installasjonene godt beskyttet, og krigen er flyttet inn i det sivile samfunn, til kjøpesenteret, foajeen og konsertlokalet. Angriperne har ikke uniformer, de er paramilitære eller sågar sivile som tar våpen og bomber i bruk.

I de gamle krigene var det politikerne som jobbet med forebygging av kriger, som forhandlet fram fredsavtaler, mens det militære stod for angrep og forsvar. I moderne kriger kan krigshandlingen skje når som helst og hvor som helst, uten påvirkning fra politikere eller beskyttelse fra det militære. 

Norges beredskap er bygget opp for å møte kriger som ikke kjempes lengre, ikke for den moderne krigen. Politiet kan være med på å forebygge via vakthold eller møter med eiere av lastebiler og konsertlokaler. Sivilforsvaret har en defensiv rolle og er en liten aktør. I det store er vi er vel egentlig helt ubeskyttet mot kriger som føres i det sivile rommet.

I Norge har vi forskrifter som krever risikovurderinger og beredskp av objekter. Det er myndighetene som bestemmer hvilke objekter som er skjermingsverdige og som får midler og ressurser til beskyttelse. Blant disse regnes oljeinstallasjoner og myndighetsbygg. Men utover dette er det ingen styring med hva annet som skal beskyttes, hverken foajeer, kjøpesentre eller hurtigbåter.

Beredskapen som det offentlige har bygget opp er altså ikke dimensjonert for en sivil krig som dukker opp her og der, når vi minst venter det.

For tiden skjer det en sentralisering av norsk beredskap. Forsvaret konsentrerer beredskapen til noen få steder, eksempelvis helikopterbase på Østlandet. Heimevernet som før var vår lokale beskyttelse, legges ned eller gjøres om til sentrale enheter. Politiet og lensmannen sentraliseres, det samme med helsevesenet som bygger store enheter i noen få byer. Nå foreslås det også at brannvesenet skal sentraliseres i færre enheter.

I noen grad er det riktig å bygge opp beredskap sentralt. Lokalt vil vi, eksempelvis, ikke kunne ha god etterretning på internett eller ha kontakt med andre lands etterretninger. Det er også riktig å bygge slagkraftige enheter.

Men i hverdagen, i kinosalen, på markedet eller på hurtigbåten har vi i prinsippet null beredskap, og hvem og hvordan denne lokale beredskapen skal ivaretas er ikke til diskusjon. Isteden flytter vi den offentlige beredskapen lengre og lengre fra de lokale samfunn.

Kanskje bør vi nå diskutere om vi bør reversere sentraliseringen av beredskapen slik at vi sikrer at det er politi, brannvesen og helsepersonell lokalt plassert, der folk bor? En beredskap som kan bistå konsertarrangøren i Salangen, kapteinen på hurtigbåten og lastebilfirmaet fra Lødingen.

Med mer sentralisering av beredskapen og om terroren fortsetter, kan vi ende opp med at vi sivile, du og jeg, nesten alene, vil heve trusselnivået lokalt og ta rollen som egenbeskyttere, som politi og rollen som redningsmannskaper. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse