Annonse
IKT-SENTRALISERING: At kompetansearbeidsplasser konsentreres i Oslo er ikke nytt og uventet, men at tendensen er så sterk at det bør få alarmklokker til å ringe, skriver Øyvind Hanssen ved Nord Universitet. Foto: Terje Pedersen/ANB

Sentralisering ute av kontroll?

Det er et økende behov for IKT-kompetanse. Det er også et økende misforhold mellom hvor stor del
av dette behovet som befinner seg i Oslo og i Nord-Norge. Er dette et uttrykk for sentralisering?
Samtidig som det blir økt fokus på digitalisering er det ofte påpekt at det er et økende behov for
fagkompetanse innen IKT. I min region, Helgeland, sør i Nordland, beskriver IKT-virksomheter en
vanskelig situasjon. Man frykter at arbeidsplasser flyttes ut av regionen dersom man ikke får rekruttert
nok kompetente utviklere. Samtidig mangler regionen en egen IKT-utdanning.

For å finne ut mer begynte jeg å grave i NAVs database over utlysninger av stillinger de siste 10 årene.
Utlysninger kan skyldes nyetableringer, økt aktivitet, gjennomtrekk eller naturlig avgang. Mangel på
kompetanse kan gjøre at tallet øker fordi stillinger utlyses på nytt. På den andre siden kan utfordringer
med rekruttering føre til at man lar være å lyse ut. Utlysningstall kan likevel være en indikator på hvordan
kompetanse etterspørres eller hvor mange arbeidsplasser som finnes. Det jeg fant burde være
oppsiktsvekkende.

For å kunne sammenligne både ulike områder og ulike tidsperioder, ser vi på hvor stor andel av alle
utlyste stillinger i en region som er IKT-stillinger. Vi ser hvordan denne andelen har endret seg
over tid og vi ser at tallet for hele landet har gjort et stort hopp fra ca 1.5% i 2016 til 4,5% i 2019.
Noe skjedde i overgangen 2016-2017. Hvis vi sammenligner gjennomsnittet for de tre siste årene med
gjennomsnittet for hele 10-års perioden kan vi se tydeligere i hvor stor grad det har skjedd en endring i
etterspørselen etter IKT-kompetanse. Vi ser en betydelig økning i etterspørsel på landsbasis. I
Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) ser vi en mindre økning.

Oslo skiller seg ut med en relativ etterspørsel etter IKT-kompetanse som er mer enn dobbelt så stor som
landet som helhet, samt at økninga er større her. Nord-Norge på sin side har en vesentlig lavere andel enn
landet som helhet og forskjellen mellom Oslo og Nord-Norge er dramatisk. Hvis vi går videre og ser på
fordelinga mellom Oslo, Nord-Norge og resten av landet ser vi at andelen av landets IKT-utlysninger som
er i Oslo har økt med ti prosentpoeng på ti år samt at Nord-Norges andel har blitt mer enn halvert! Denne
nedgangen for Nord-Norges del ser ut til å ha skjedd de siste tre årene.

Kompetansebehov og utdanning hører åpenbart sammen. Fra de observasjonene jeg har gjort av
utlysninger av stillinger (NAV) samt utlysninger av studieplasser (Samordna Opptak), er det verdt å
trekke fram et par ting:
• Oslo har 20% av landets befolkning . 40-50% av landets IKT-utlysninger har arbeidssted Oslo.
• Nord-Norge har 9% av landets befolkning, og 2,5% av landets IKT-utlysninger. Denne andelen
har blitt mer enn halvert de siste tre årene (fra 5,6% til 2,5%).
• Kun 2,5% av de utlyste studieplassene i Nord-Norge er innen IKT fag (mot 9,7% for hele landet).
Samtidig har Nord-Norge 30% av landets utlyste studieplasser innen økonomisk administrative
fag.

Dette reiser noen spørsmål. At kompetansearbeidsplasser konsentreres i Oslo er ikke nytt og uventet,
men at tendensen er så sterk, bør få noen alarmklokker til å ringe. Samtidig er tilsvarende tall svært små
for Nord-Norge. Det vi ser gir grunn til bekymring og det bør undersøkes nærmere hvorfor dette skjer. Er
det uttrykk for en sentralisering ute av kontroll?
Vi kan spørre om det bør vurderes mer drastiske tiltak fra myndighetenes side for å motvirke uønskede
sentraliseringstendenser. For eksempel vet vi at en utflytting av statlige etater som Nasjonalbiblioteket,
Statens Innkrevingssentral og Brønnøysundregistrene har hatt en betydning for Helgeland. Dette er
virksomheter hvor IKT står sentralt.

Kan det være at tilgangen på stillinger påvirkes av hva arbeidsgivere vet eller tror om tilgangen på
kompetanse? Det er ikke et ukjent fenomen at lokalisering av kompetansearbeidsplasser påvirkes av hvor utdanningene er plassert. Vi ser imidlertid at i Nord Norge er det en sterk satsing på økonomisk-
administrative utdanninger, mens satsinga på IKT-utdanninger er betydelig mindre enn i landet for øvrig.

I disse korona-tider vil regjeringa tilføre 4000 ekstra studieplasser. Realfag og teknologi har fått ekstra
prioritet her, men hvor vil disse studieplassene havne? Dette skal også gå fort og det er er kanskje ikke
usannsynlig at en stor del av disse vil havne i de største byene. Sentraliseringstendensene kan dermed bli
forsterket? Her er det en utfordring til regjering/storting og til de nord-norske universitetene.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse