Selvsagt skal Stortinget kunne bestemme både kommunestruktur og hvor nye fylkesgrenser skal gå. Og regjeringen, som nå utgår fra et flertall i nasjonalforsamlingen, skal lede an i arbeidet med å effektivisere forvaltningen. Men flertall alene er ikke nok i politikken, skriver Agnar Kaarbø. Foto: Colourbox

Sentralisering som splitter

Ramsalt kritikk av sentralmakta i Oslo til tross. Sentralisering legger ikke Nord-Norge øde. Men vi tåler ikke for mange nasjonale beslutninger uten legitimitet i nord.

«Russisk rulett med befolkninga i nord», skriver Nordlys på lederplass om planene om å bygge ned Veterinærinstituttet i Tromsø. «Så var det Veterinærinstituttet i Tromsø sin tur å bøye nakken for sentraliseringens bøddel.», heter det i et leserinnlegg om saken.

I fjor høst var det sammenslåing av Troms og Finnmark som fikk lokalpolitikere og samfunnsdebattanter til å kritisere sentralmakta i Oslo. Den som aldri forstår Nord-Norge.

Hva er sentrum?

Strid mellom nord og sør, mellom øst og vest og mellom innland og hovedstad på Østlandet, er ikke nytt av året. En av Norges mest internasjonalt anerkjente samfunnsforskere, den politiske sosiologen Stein Rokkan fra Lofoten, skrev på 1960-tallet at motstand mot sentral autoritet er et grunntema i norsk politikk.

Historikeren Finn Olstad minner i sin historiebok om perioden 1945-2015, Den lange oppturen (Dreyer 2017), om at den ambisiøse Nord-Norge planen fra de første etterkrigsårene «var til dels utslag av statlig paternalisme, med omsorg for en landsdel som hadde mer fattigdom og dårligere helsetilstand og høyere barnedødelighet enn landet forøvrig.» Journalist Asbjørn Jaklin redegjør i sin Historien om Nord-Norge (Gyldendal 2004) for moderniseringen av landsdelen. Jaklin henviser til historikeren Narve Fulsås som hevder «at økonomien i Nord-Norge gikk fra å være den mest selvbergingsorienterte i Norge til å bli den mest gjennompolitiserte.»          

Det kan være et nyttig perspektiv når sentrum-periferi nå dyrkes som konfliktlinje i den politiske debatten. Begrepsparet fylles med likt og ulikt. Men i det rike Norge handler mange politiske kamper om offentlige overføringer og at politiske vedtak går i favør av egen region eller kommune.

Legitime vedtak?

Med overhengende fare for å virke belærende. Stortinget er faktisk en representativ forsamling av våre fremste folkevalgte fra hele landet. Selvsagt skal Stortinget kunne bestemme både kommunestruktur og hvor nye fylkesgrenser skal gå. Og regjeringen, som nå utgår fra et flertall i nasjonalforsamlingen, skal lede an i arbeidet med å effektivisere forvaltningen. Men flertall alene er ikke nok i politikken. I politikken skal ulike hensyn veies mot hverandre. Striden står om hvilke hensyn som skal veie tyngst. Så må de politiske vedtakene finne klangbunn hos velgere og berørte. Løsningen må ikke bli problemet, som det heter. Og når vedtak møter motstand, gjelder det å ha en kapital av tillit å tære på. En politiker skal ikke alltid bli likt. Men vedkommende må bli respektert.

Styring fra sør

Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi ser verden fra der vi befinner oss. Vi som har vært både i hovedstadspressen og sentralforvaltningen i mange år, tiltar oss det gjeldende styringsperspektivet. Noen vil kalle det Oslo-sentrert provinsialisme. Sånn sett er det hodeløs gjerning for en harstadværing som har bodd mer enn 30 år innenfor ring 3 i Oslo, å ytre seg i en nordnorsk avis om hva som er bra for landsdelen. Vi utvandrede kjenner ikke den nordnorske hverdagen på kroppen, får vi høre. Vi dyrker nostalgi og myter. Vi er forskånet for orkankast og nådeløse vedtak fra sentralmakta. Det er jo vi som er sentralmakta.

På den andre siden: Utenfrablikk, for eksempel på Nord-Norge, trenger ikke være så galt. På sitt beste ivaretar Storting og sentralforvaltningen et helhetsperspektiv. Men det er mange landsdeler og periferier i Norge. Et helhetsperspektiv må ikke overse dette mangfoldet. Ressursrikdom og skaperkraft er spredt over hele landet.

Norge er heller ikke Storbritannia, Frankrike eller USA hvor deler av befolkningen føler seg forlatt av politikere og myndigheter. Vi har fortsatt sterke og taleføre landsdeler. De nye regionpolitikerne i Troms og Finnmark vil etter høstens valg forhåpentlig bli tydelige stemmer i debatten. Og politisk strid skal vi aldri frykte. Men til syvende og sist må striden ende med en form for forståelse, ikke varig splittelse og dyp mistro. Dette må ikke politiske strateger i Oslo glemme.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse