Annonse
Vi må slutte å sutre og lete etter sykdomssymptomer. Tromsø sentrum lider ingen sakte død. Handelsstanden i Tromsø sentrum er i omstilling og må ikke kjempe mot innbyggerne og sine beste ambassadører med syting og klaging om alt som var bedre før, skriver Marit Rein. Foto: Yngve Olsen

Sentrum dør en sakte død, er omkvedet. Hvor syk er egentlig pasienten?

Åpne fjellanlegget for gratis parkering i helgene. Tromsø Parkering går med overskudd, og det hadde vært interessant å få testet hypotesen om at kjøpesentrenes gratisparkering er deres fremste konkurransefortrinn.

Debatten om Tromsø sentrum er som en langvarig lidelse. Og som innbyggere av byen, er vi ekstremt flinke til å kjenne etter. Et minste lille tegn til noe galt, og alarmen går! I årevis har vi jamret oss over butikkdød, et sentrum som legges øde, mangel på gratis parkering, stygg arkitektur og morsvulsten er kjøpesenteretableringen utenfor bykjernen.

Hva med å snu på flisa, hva med å lete etter tilhelning og friskning? Hva med å se på hva som har skjedd de siste årene? Hva med å finne sannhetsvitner og kjærlighetshistorier om byens utvikling som faktisk også er sanne?

Hver gang vi tar den evinnelige leksa om butikkdød,  står omdømmet til Tromsø på spill. For kort sagt handler omdømmet om byens «samtale» med sine omgivelser.

Ja, det legges ned butikker. Og det framstilles som så alvorlig at det har oppstår solidaritetshandlinger blant mennesker ala «vi må handle i byen, dersom sentrum skal overleve». Dette har skjedd fordi vi i årevis har fokusert på de, som av mange årsaker legger ned. Hva med å fokusere på nyetableringer og de nye som dukker opp? Er det virkelig sant at næringslivet i sentrum lider en sakte død?

Jeg har stor respekt for næringsdrivende som sliter økonomisk, men jeg tror ikke på de ensidige forklaringene på hvorfor det går dårlig. Midt i stormens øye blant forklaringene befinner kjøpesentrene seg. Monstrene med gratis parkering og mange butikker under samme tak, hvor vi kjører til døra og kan handle tørrskodd. Mager trøst kanskje, men dette er ikke et fenomen som utelukkende rammer Tromsø.

Er svaret å legge seg bakpå og se på at det verst tenkelige inntreffer? Ett er fokusere på sentrumsbutikkenes kvaliteter og aktiviteter, noe annet er det faktum at vi også kjemper mot ei global utvikling og folks iboende latskap. Vi vil ha det lettvindt, også når vi har mange ærend vi skal utføre. Vi orker ikke gå fra nord til sør i byen, dersom den eneste grunnen var at vi skulle handle. Vi går fra nord til sør i byen fordi det byr på andre opplevelser, fordi butikkene er unike og byen er en sosial arena som ikke kjøpesentrene klarer å skape. Dette er grunner til å orke å vandre.

Når jeg får besøk av folk fra andre steder i landet blir jeg fortalt at vi er heldige i Tromsø . Fordi vi har en kompakt bykjerne med mange flotte, artige butikker, inklusive et lite kjøpesenter i sentrum. Vi har et vell av koselige spisesteder med fantastisk mat, vi har kafeer og puber. Vi har museer, kinoer og bibliotek, og det er i byen vi opplever kultur, arrangementer og festivaler. Så kjære butikkeiere – vi er her! I tusentall.

Jeg sliter med å forstå at ikke noen av oss stikker innom deg. Og legger igjen penger. Er det virkelig folket i byen sin feil at det går dårlig?

Ja, vi netthandler og gjør innkjøp på kjøpesentrene. Vi har mye vi skal gjøre på kortest mulig tid, vi fyller fritida vår med mer enn å gå i byen. Vi reiser mye og vi handelslekker i byer og på steder med innbydende butikker i et pulserende bymiljø. Våre handlemønstre og vårt forbruk styres av langt sterkere påvirkning og krefter enn problemer med å måtte betale og finne en parkeringsplass. Så jeg nekter å skjemmes over netthandling eller kjøpesenterbesøk. Som i omstilling i næringslivet ellers, dør de butikkene som ikke endrer seg eller tar grep.

Så rekk  heller opp hånda, de som har det bra! Vis oss de som satser. Hvorfor flytter ikke ærverdige Våpen Andresen, Caplan, Winterwold , MAS eller City & Summit til Jekta? Noen vil innvende at vi trenger mer enn turutstyr, undertøy og smykker. Men vi trenger det også! Disse butikkene, og flere med dem, er viktige merkevarer for Tromsø by. Som uansett om trollet heter Jekta, netthandel eller manglende gratisparkering, må tåle svingninger og omstilling for å bli enda bedre butikker for å møte den økte konkurransen.

Mitt neste opplagte spørsmål blir; hvorfor i all verden kommer det nyetablerere hit? Hvorfor vil SALT etablere seg, hvorfor bygger Pellerin en ny stor butikk der Matservice lå, hvorfor dukker det opp nye butikker i Storgata? Er det fordi de ikke tror på byen? Er det nødhjelp til en by som holder på å dø? Neppe.

Tromsø kommune har lite å skjemmes over her de legger til rette og ruster opp offentlige arenaer i byen. I samarbeid med næringslivet har de gitt oss ei vakker Storgate. Snøfri og tilgjengelig for alle. Flott er det også at de gjør bysentrum vanskelig tilgjengelig for biler. Bil i sentrum er en selvmotsigelse mot målet å få folk til å gå fra butikk til butikk.

På ett punkt derimot, skal jeg gi butikkeierne medhold. Vi trenger plasser å sette fra oss bilen for å kunne bruke byen.

Det mest interessante eksperimentet, og gaven til folket og næringslivet, som kommunen burde gitt, var å åpne fjellanlegget for gratis parkering i helgene. Tromsø Parkering går med overskudd, og det hadde vært interessant å få testet hypotesen om at kjøpesentrenes gratisparkering er deres fremste konkurransefortrinn.

Framover vil det skje ytterligere anslag mot sentrum, som bare gjør at sentrum må arbeide enda hardere for å leve det gode liv. Tromsø vokser, og i likhet med andre store byer skjer det bydelsutvikling. Opprustingen på Stakkevollveien med nye boliger, nye gangveier og nye butikker, er ett eksempel. Her kan vi faktisk regne med en utvikling der folket som bor i disse bydelene, i større grad bare trenger å være i bydelen sin. Slik vi ser bydeler i for eksempel Oslo utvikle seg.

For oss blir spørsmålet folketallet – har vi nok folk til å være over alt?

Mest sannsynlig ikke, på kort sikt. Men all framtid kan likevel ikke kretse om Storgata  – men det som skjer der, må ha kvalitet, tiltrekningskraft og appell.

Vi må slutte å sutre og lete etter sykdomssymptomer. Tromsø sentrum lider ingen sakte død. Handelsstanden i Tromsø sentrum er i omstilling og må ikke kjempe mot innbyggerne og sine beste ambassadører med syting og klaging om alt som var bedre før. Dere kjemper om tida vår og pengene våre. Og mot trender og forbruksadferd i endring. Det dere byr oss må være god kvalitet og stemning, rammet inn av et hyggelig og pulserende byrom med flotte folk og god stemning. Dere har hjelpere på alle bauer og kanter, med nye satsinger, nybygging, opprusting, arrangementer og aktiviteter som arrangeres i sentrum.

Det ligger mye omdømmebygging i historiefortelling. Så snakk mer om det som går bra.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse