Annonse
Sylvi Vatne Pedersen – Sykepleier fra Hansnes, for Karlsøy Arbeiderparti

Jeg ser deg

Jeg heter Sylvi og er sykepleier i Karlsøy. Jeg kom til denne vakre kommunen sammen med min datter for å skape et godt liv. Det har vi fått.

Jeg kjenner til en bonde fra Karlsøya som i forsvar av en annen bygds skole en gang sa: «Faller en, faller alle, faller alle - faller du». Han valgte selv å bli den gangen hans egen bygd mistet sin skole. Ser du han? Han snakket om bygdene våre.

For meg er familie og nærmiljø viktigst. Det er drivkraften i alt jeg gjør. Dette vet jeg er like viktig for alle menneskene i kommunen. Derfor er dette også en historie om deg. 

Det fineste jeg opplever som sykepleier er å reise rundt i vår langstrakte øykommune og besøke folk i hjemmene der de bor. Der de skapte sine liv, og der de tilbringer sine siste år. De trenger hjelp med et sår, en middag, medisiner, et tilsyn eller bare noen å prate med. Målet mitt når jeg går derfra, er at de er trygge på at såret gror godt; at smerte er lindret, at magen er mett og at ensomheten føles litt mindre. Da har jeg sett dem, og jeg har dekket deres behov. Jeg vet at dette er det viktigste med mitt besøk, for jeg vet at alle trenger å bli sett.

Slik er det for familiene i bygdene i Karlsøy også. De må vite at deres bestefar får den beste pleien på sykehjemmet når han trenger det. De må kjenne på at noen bryr seg om dem, at vi forstår at de trenger en barnehage, en skole, et sted å bo og en jobb de kan trives i. Forsvinner ett av disse viktige elementene i menneskets liv, vil familien måtte velge mellom den kjære bygda si, og familiens behov for en sikker fremtid. De aller fleste velger familien. Derfor velger også noen å flytte framfor å bli. De trenger å bli forstått for sine valg og de trenger å bli sett som familier.

En dag skal alle vi som bor i bygdene i Karlsøy gjøre et valg sammen. Valget for oss er om Karlsøy som selvstendig kommune er viktig i våre liv. Har vi da gjort nok for dem som valgte å bryte opp fra bygdene sine – og for de gamle som ble igjen? Har vi lyktes med å skape gode samfunn der generasjonene kan bo og der familiene kjenner seg trygge på framtida si?

Når såret aldri fikk gro

Det er også de som en gang mistet sin skole og sin barnehage som skal velge. De som trist så ned i bakken foran seg da de siste barnefamiliene dro. Som ikke hadde en barnehage eller en skole å tilby familiene til sine barnebarn - som skal ta valget sammen med oss. Det er de som i årevis har stått på barrikadene for sine skoler, og blitt fortalt at samfunnet deres ikke var verdt å satse på - som skal stille seg i solidaritet med oss.

Skapte vi sår da vi sa at deres skole var mindre verdt enn vår? Tok vi feil da vi sa at en barnehage kostet oss for mye til å ta vare på?

Når valget skal gjøres om Karlsøy som egen kommune skal bestå eller ikke -  er det følelsen av ikke å ha blitt hørt og sett som må overvinnes -  ved å pleie sår som ikke har grodd og som enda smerter. Jeg vet ikke helt hva valget blir, men jeg har sett deres sorg.  Valget er klart dersom de som aldri ble sett av en kommune - blir de fleste i en kommune.  Hvis vi er glade i kommunen vår – må vi bruke tiden godt sammen -  til dette valget skal tas.

Jeg ser bygda mi – ser du det også?

Det er bygda mi jeg frykter for. Det samfunnet som vil bli hardest rammet dersom kommunehuset forsvinner - det er kommunesenteret Hansnes. En sykepleier vil det alltids være behov for, men hva med de andre familiene som bor her? Legges kommunehuset ned – vil vi miste 30-40 arbeidsplasser over natta. Da er det familier i bygda mi som står foran det valget andre har stått foran før: Skal vi bli her eller skal vi dra? Hva vil så skje med alle de familiene som er avhengig av de som mister jobbene sine? De som trenger kunder til butikkene og banken? De som er avhengig av gjester nok på bistroen, elever nok på skolen eller barn i barnehagen? De som ikke lenger har en jobb å gå til her, -  vil de velge bygda her foran sine egne familier? Eller vil de reise ut herfra for å skape et bedre liv for seg og sine. Vil vi andre i så fall forstå valget de da må gjøre?

En bonde i fra Karlsøya som så oss

Derfor er en barnehage i Stakkvik på Reinøya, en skole på Vannareid på Vannøya, en vei til Grunnfjord og ei ferge til Rebbenes også viktig for min familie. For det er summen av alle familiene som gjør ei bygd sterk. Det er summen av stolte og sterke bygder som bærer en kommune på sine skuldre. Det er familiene som lever i trygghet i hverdagen som gjør at kommunen vår består. Derfor må en kommune også titte ned iblant på sine egne bygder og se at det er mennesker som bor der, for å stoppe et lite sår fra å bli uhelbredelig stort.

Jeg kjenner til en bonde fra Karlsøya som i forsvar av en annen bygds skole en gang sa: «Faller en, faller alle, faller alle - faller du». Han valgte selv å bli den gangen hans egen bygd mistet sin skole. Ser du han? Han snakket om bygdene våre. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse