Annonse
Med de rette grepene kan forskningsinstituttene bidra til at AS Norge kommer seg raskest mulig på beina igjen, skriver Nofima-sjef Øyvind Fylling-Jensen. (Foto: Nofima / Terje Mortensen)

Sett inn «landslaget» i et forskningsløft

La myndighetene plukke ut de viktigste områdene der forskning hurtigst mulig kan bidra til økt sysselsetting og verdiskaping. Sett deretter landslaget av norske forskere på oppgaven.

Norge står i de mest omfattende tiltakene for befolkning og bedrifter siden andre verdenskrig. En rekke virksomheter har permittert ansatte, og arbeidsledigheten ligger på rundt ti prosent. Det settes i gang mange tiltak for å få sikre samfunnet i kjølvannet av koronakrisen. Ett av dem kan være å sette inn et «landslag» for å gi nasjonen et forskningsløft.

Nofima er tilhenger av konkurranse om forskningsmidlene og at det er de beste prosjektene som finansieres. Prosjekter som kommer samfunnet og næringslivet til gode og skaper nye løsninger og innovasjoner som tas i bruk. Vi tror allikevel at det er rom for nytekning i den situasjonen landet står i akkurat nå.

Her er forslaget: Myndighetene, i tett samarbeid med næringsaktørene prioriterer hvilke problemstillinger som skal løses. Forskningsmiljøene bidrar med sin kompetanse innenfor feltene de har best forutsetning for å levere på. Det etableres et «landslag» av norske forskere. De aller beste innenfor sine fagfelt bidrar med sin spisskompetanse der de er best egnet til å delta. Tilsvarende modell har blant annet vært brukt i Finland innenfor medisin-teknologi, der målet var å bygge en nasjonal slagkraftig industri.

Ved å stimulere til samarbeid på områder der man skal løse store samfunnsutfordringer, kan forskningsaktørene raskt skape relevante resultater. Fremgangsmåten vil være egnet der næringslivet og samfunnet står ovenfor store problemstillinger som for eksempel utvikling av nye vaksiner, reduksjon av klimagassutslipp, eller utvikling av en mer bærekraftig industri. I en krevende og helt ekstraordinær situasjon gir dette bedre utnyttelse av hver enkelt aktørs spisskompetanse til beste for samfunnet. Dette vil spare både tid og ressurser, og vil bidra til at forskningsresultatene raskt omsettes til resultater som bidrar til omstilling i kjølvannet av koronakrisen.

I en krise skapes det muligheter. Mulighetsrommet er styrket ved at regjeringen og Forskningsrådet fremskynder og åpner for kontinuerlig søknad til innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN). Det er mulig for bedrifter å søke om totalt 1,5 milliarder kroner til forskning og utvikling. På grunn av koronakrisen gjøres dette et halvt år før planen, og de første prosjektene vil få svar på søknadene sine før sommeren. Regjeringen har også varslet at det i slutten av mai kommer tiltak rettet mot forskning og utvikling. Dette er viktig. Erfaringene fra den forrige store økonomiske krisen i 2008 viser at det er et særlig behov for å støtte bedriftenes arbeid med forskning og utvikling når økonomien svikter.

Det er fint at virkemiddelapparatet agerer hurtig og åpner opp for tiltak som sikrer at forskningen ikke stopper opp, og at kompetansen hos forskningsaktørene ikke forvitrer. Norsk instituttsektor og de anvendte forskningsinstituttene er i den særstilling at de fungerer som næringslivets forsknings- og utviklingsavdelinger. Dette henger sammen med norsk industristruktur som hovedsakelig består av små og mellomstore bedrifter, uten egne forskningsavdelinger. Gjennom innsikt i bedriftenes behov, leverer instituttene relevant forskning av høy kvalitet som raskt kan omsettes til innovasjoner og verdiskaping.

I kjølvannet av koronapandemien er det en bekymring at næringsaktørene setter sine FoU-aktiviteter på vent. Det er viktig med tiltak som stimulerer til forskning og utvikling i næringslivet. Utfordringen ved å stoppe opp i FoU-aktiviteter kan føre til at foreslåtte tiltak ikke blir reell nytekning. De bærer preg av «mer av det samme». Grunnprinsippet i Norge er at utlysninger om forskningsmidler skal skje i åpen konkurranse, der de beste søkerne vinner. Nofima støtter som sagt dette prinsippet, men akkurat nå er muligheten til å tenke annerledes.

Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må fastholde prinsippet om åpne utlysninger og full konkurranse. Samtidig kan en annen mulighet til rask verdiskaping ligge i at myndighetene prioriterer og adresserer noen store utfordringer og inviterer forskningsmiljøene inn til en felles nasjonal innsats. Dette kan være en effektiv måte å få forskning raskt omsatt til verdiskaping, uten å måtte gå veien om ressurskrevende søknadsrunder.

Med de rette grepene kan forskningsinstituttene bidra til at AS Norge kommer seg raskest mulig på beina igjen. Målrettet innsats kan bidra til at vi er enda bedre rustet til å møte fremtiden. La myndighetene plukke ut de viktigste områdene der forskning hurtigst mulig kan bidra til økt sysselsetting og verdiskaping. Sett deretter landslaget av norske forskere på oppgaven.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse