SKUFFET: Direktør i Privat Omsorg Nord, Trude Wester, reagerer på at Tromsø kommune nå vil avvikle fritt brukervalg i hjemmetjenesten. Hennes selskap må avslutte tjenestene til sine brukere i september 2019. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. (Foto: Vidar Dons Lindrupsen)

Sett de pleietrengende først

Tromsø kommune avvikler fritt brukervalg i hjemmetjenesten. Det er vanskelig å se hvordan tilbudet til pleietrengende blir bedre av det.

Hvis ikke er vi redd for at ordningen avvikles på symbolpolitikkens alter, uten at det kommer brukerne til gode.

Like før kommunevalget høsten 2015 besluttet det borgerlige byrådet i Tromsø å innføre fritt brukervalg. Det åpnet døra for private aktører, som Privat Omsorg Nord og Prima Omsorg AS. Samtidig ga det økt valgfrihet for brukerne, gamle og unge med pleiebehov.

Nå avvikles ordningen. Det skjer med virkning fra september 2019, altså samtidig som borgerne i Tromsø går til stemmeurnene og avgjør sammensetningen av det neste kommunestyret.

Dagens regime – bestående av Ap, SV og Rødt - står bak avviklingen, og følger dermed opp Kystens Hus-erklæringen. Det er ingen hemmelighet at de tre posisjonspartiene er ideologiske motstandere av at noen skal profittere på å levere omsorgstjenester.

Det er et høyst legitimt standpunkt. Utgangspunktet må være at ingen skal tjene seg rike på at folk er pleietrengende. I fjor leverte de to private selskapene rundt hundre timer i uka. Dette utgjør kun én prosent av all hjemmetjeneste som ytes i Tromsø kommune. 

Vi snakker med andre ord om et beskjedent supplement fra to private aktører, mens kommunens fortsatt står for 99 prosent av timene i hjemmetjenesten.  

Men det viktigste, når alt kommer til alt, er behovet og tilbudet til brukerne. De som er pleietrengende skal motta gode – og best mulige - tjenester, uten at det koster mer for den enkelte eller det offentlige.

I Tromsø er prisen den samme, både for brukeren og kommunen, enten tjenesten blir levert av kommunalt ansatte eller private aktører. Prisdiskusjonen kan med andre ord parkeres.

Da står man i realiteten igjen med hva som er best for brukerne. Blir hjemmetjenestene best for alle brukerne om de varme hendene er 100 prosent kommunale? Eller kan det tenkes at den ene prosenten med private hjemmetjenester holder vel så bra kvalitet – og at den til og med, i enkelte tilfeller, kan oppleves som bedre for brukeren?

Vi har i alle fall til gode å høre det motsatte, at de private ikke leverer gode nok tjenester, eller tjenester som er dårligere enn kommunen. Komitéleder Gunhild Johansen (SV) argumenterer med at kommunen «har ingen mulighet til å kontrollere hva som skjer når private utfører disse tjenestene hjemme hos folk».

Det er ikke helt enkelt å få tak på hvilken kontroll Johansen mener mangler i dag. Vi forutsetter at både kommunale og private tjenester er underlagt samme tydelige regime for å håndtere avvik. Det må også være en soleklar forventning at alle som leverer omsorgstjenester har gode systemer for oppfølging av den enkelte bruker som sikrer forutsigbarhet.

Vi savner de gode argumentene for å avvikle fritt brukervalg. Hvis de finnes må posisjonspartiene få dem på bordet før kommunestyret tar endelig stilling til saken. Hvis ikke er vi redd for at ordningen avvikles på symbolpolitikkens alter, uten at det kommer brukerne til gode. 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse