Annonse
Det ville bli tynt med ytringer hvis det var meiningsmotstanderne som skulle være portvakter for hva som kunne ytres offentlig. Men det er visst blitt «in» i enkelte kretser å skulle bestemme hva som er «innafor» eller ikke når handler om ytringer man ikke liker, skriver Oddmund Enoksen. (Foto/montasje: NNKM / privat / ND)

Å sette kunstskapet på plass

At Pedersen anser det for upassende, har selvsagt ingen sammenheng med at han sitter som leder for et institutt hvor den tidligere direktørens ektefelle og en av hans fremste våpendragere er ansatt.

Tida er inne for å sette kunstskapet så ettertrykkelig på plass at selv undertegnede skjønner hvor det skal stå. Jeg antar at dette er minst en av grunnene til at Gustav Jørgen Pedersen, leder for Institutt for språk og litteratur ved UiT, rykka ut med innlegget «Men er det kunst?» på Nordnorsk debatt den 15. juli.

Det skinner igjennom at Pedersen anser det for upassende at jeg – fordi jeg er engasjert som advokat for museet i tvisten med dets tidligere direktør - har tillatt meg å besvare Amund Sjølie Sveens innlegg. Jeg har svart på innlegg hvor Sveen har avlagt meg og min person direkte og heller lite smigrende visitter. Og innlegg hvor museets styre er hudfletta for manglende kompetanse og vurderingsevne.

At Pedersen anser det for upassende, har selvsagt ingen sammenheng med at han sitter som leder for et institutt hvor den tidligere direktørens ektefelle og en av hans fremste våpendragere er ansatt. Forhold som Pedersen ikke finner noen grunn til å opplyse om i sitt innlegg.

Ifølge Pedersen mangler jeg det «minimumsnivå av kunnskap» som er forventa for å kunne ytre meg offentlig. Og jeg får råd om å lese meg opp på Wikipedia og å bli student ved hans institutt.

«Billedkunst er en fellesbetegnelse for de billedskapende kunstartene malerkunst, tegnekunst, grafikk, skulptur og billedvev.»

Dette står å lese i Store Norske Leksikon. Fagansvarlig er oppgitt å være Erik Mørstad, kunsthistoriker ved Universitetet i Oslo.

Jeg aksepterer at Pedersen velger å holde seg med en mye videre definisjon av begrepet billedkunst. Men derfra til å definere det som kunnskapslaust at jeg har stilt meg tvilende til om det er billedkunst å servere en ny episode av Amund Sveens «Nordting» - vodkaservering og lysinstallasjonen «Make The North Great Again» på Svalbard, er det et stykke veg å gå.

Det er med undring jeg registrerer at Pedersen målbærer ei oppfatning om at et partipolitisk valgkamputspill fra 2013 forvandles til kunst, bare fordi det samme stuntet gjennomføres som en del av programmet til Festspillene i Nord-Norge seks år seinere. Det var faktisk ikke uten grunn at daværende festspilldirektør Maria Utsi til slutt skjønte at «rikingsafarien» til Sveen verken var kunst eller en god idé og fikk overtalt Sveen til å droppe den planlagte bussturen til de rikes veg i Harstad.

Pedersens omfavner ytringsfriheten. Også om kunst. Men omfavnelsen framstår ikke særlig ekte når han lett skolemesteraktig belærer meg om at det ikke alltid «er så lurt å ytre seg.» Og at jeg egentlig ikke har hatt noe som helst «å bringe til bordet».

Det ville bli tynt med ytringer hvis det var meiningsmotstanderne som skulle være portvakter for hva som kunne ytres offentlig. Men det er visst blitt «in» i enkelte kretser å skulle bestemme hva som er «innafor» eller ikke når det handler om ytringer man ikke liker. Innlegg på Nordnorsk debatt den siste tida har vist at det blant ansatte ved Universitetet i Tromsø er opptil fleire som har latt seg inspirere til å agere portvoktere. I så måte er Pedersen som nytilsatt instituttleder i godt selskap.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse