Annonse
Ved å se på samtlige innlegg til EDL over mange år, så gir det mening å påstå at de er mot at samisk språk og kultur skal overleve, siden de stadig forsvarer den politikken som hadde som mål å utrydde dette. Det er ikke første gang i historien at noen i navnet er demokratiske, men i gavnet slett ikke er det, skriver Roy-Arne Varsi. Bildet er fra den samiske jubileumsfeiringa i Trondheim i 2017. Foto: Sametinget

Sirkka, vannet og gåsa

EDL virker ikke å ha fått med seg at fargeskjermene har kommet. De ser verden gjennom en gammel svart hvitt skjerm.

Karl-Wilhelm Sirkka karakteriserer samiske næringsutøvere innenfor reindrift og fiskeri som uekte samer. Han mener samiske sjøfiskere ikke eksisterer lenger, siden de bruker moderne hjelpemidler i sin virksomhet. Derfor er de uekte. Det samme gjelder reindrifta, som attpå til er uøkonomisk. Selv om det skulle eksistere noe som ekte samiske fellesskap, så vil disse være en byrde for det norske samfunnet. 

Dette kan man lese ut fra Sirkkas motinnlegg Inn det ene øret og ut det andre øret til Jens Ivar Nergård sitt som vatn på gåsa. Sirkka er aktiv i organisasjonen Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL). 

Først påstår Sirkka i sitt innlegg at EDL er for likeverd, hvor han i neste øyeblikk er for formell «likhet for loven». Denne motsigelsen handler om at formell likhet alene leder ikke til reell likhet og likeverd. Eksempelvis gjeldende likestillingslov har som utgangspunkt at hvis menn og kvinner har identiske formelle rettigheter, leder det til reell ulikhet. Gjeldende urfolksrett tar utgangspunkt i det samme. Intensjonen med urfolksretten er at urfolk skal kunne få nyte godt av de samme rettighetene som den øvrige befolkningen. Mens Sirkka snur opp-ned på realitetene om at Sametinget har fått tildelt så mye makt at de ødelegger for demokratiet på alle nivåer. En slik påstand kan ikke forståes på andre måter enn at EDLs mål er å få en formell likestilling mellom samiske og norske enkeltpersoner.  

Sirkka har tatt i bruk Ivar Bjørklund sine analytiske begreper essensialisme og konstruksjonisme i sin retorikk. Men på en helt annen måte enn Bjørklund selv har brukt det i sin artikkel fra 2016:Er ikke blodet mitt bra nok? Sirkka bruker aktivt begrepene for å skille den samiske befolkningen i to kategorier, de ekte og de uekte samene. De uekte er assimilerte og har blitt som nordmenn flest, så de kan ikke kreve noe for å ivareta samisk språk og kultur fra storsamfunnet. Kan det tenkes at Sirkka har misforstått Bjørklund ettersom han neppe er fortrolige med begrepsbruken i samfunnsvitenskapene? Det Bjørklund derimot viser til er å koble samisk identitet opp mot utviklingen av samisk samfunnsliv. Slik jeg forstår innlegget til Bjørklund, så viser den til en politisk utvikling hvor ulike samiske areaner, hvor en samisk kulturkompetanse setter rammene for all samhandling, forvitrer. Det er vel og fint at Ella Marie Hætta Isaksen fikk brobyggerprisen i år, men hva hjelper det når statlige støtteordninger for å bevare og utvikle samisk samfunnsliv uteblir, noe som paradoksalt er intensjonen til statens samepolitikk. I grunnlovens paragraf påligger det statens myndigheter å legge til rette for at den samiske folkegruppe får utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. 

EDL bruker notorisk stemplingsstrategier i sine innlegg. Sirkka tar i bruk oppkonstruksjonen samelandsbevegelsen og sier den er basert på rasetenkning. Det sistnevnte faller på sin egen urimelighet når han skiller mellom ekte og uekte samer. EDL virker ikke å ha fått med seg at fargeskjermene har kommet. De ser verden gjennom en gammel svart hvitt skjerm. Han stempler også samiske politikere som den etnopolitiske adelen og politiske lurendreiere som både fører søring-politikere bak lyset og ødelegger for det normale liv. EDL bruker stempling for alt det er verd for å forhindre at det blir ført en politikk som kan utvikle samisk samfunnsliv. Mottoet kan da være: Er du ikke for EDL er du en del av Samelandsbevegelsen! En debattpraksis med så mye stemplingsstrategier fremstår ikke som utpreget demokratisk. 

Sirkka påstår at de mest uekte samene er de som bor i storbyer og som ikke snakker samisk. Svært mange samer har mistet sitt hjertespråk og det jobbes aktivt med å få tilrettelagt samisk undervisning på alle alderstrinn, men det mangler midler og støtte fra storsamfunnet for en skikkelig satsning. EDL legger til grunn at etnisitet følger språk, hvor en person opphører å være same om språket har gått tapt. Sirkka mener med andre ord at fornorskningspolitikken har vært en suksess og det har han jo forøvrig rett i. Sirkka mener konsultasjoner med Sametinget på kommunalt nivå vil føre til mer makt til Sametinget og mindre demokrati. Men hvem er det som skal representere bysamene når de lever i en marginalisert minoritetssituasjon? Det burde egentlig være helt uproblematisk at Sametinget skal kunne ha konsultasjonsmøter på kommunalteknisk nivå for å diskutere ulike utfordringer som angår bysamer. 

Å ha fokus på demokratisk likeverd, som ligger innbakt i urfolksrettens verdier, vil gi bedre demokrati, framfor den formelle likheten med rasistiske undertoner som EDL presenterer. Ved å se på samtlige innlegg til EDL over mange år, så gir det mening å påstå at de er mot at samisk språk og kultur skal overleve, siden de stadig forsvarer den politikken som hadde som mål å utrydde dette. Det er ikke første gang i historien at noen i navnet er demokratiske, men i gavnet slett ikke er det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse