Annonse
Svarte soldatfluelarver
Svarte soldatfluelarver - miljøvennlig fôr.

«Sirkulær økonomi» – bare en floskel?

Matavfall er ikke søppel – det er fortsatt mat.

NRK brennpunkt har skapt stor oppmerksomhet rundt dokumentaren «Søppelsmuglerne». Her er det åpenbart ulike definisjoner. Det som vi i den rike del av verden definerer som «farlig søppel» blir i den fattige definert som «nyttige og verdifulle produkter». Vår definisjon er kjerneproblemet når det gjelder å få etablert en fungerende sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi forutsetter at det vi i dag kaller «søppel» må kunne omdannes til «nyttige produkter». Det gjelder selvsagt for biler og vaskemaskiner, men mest av alt gjelder det mat. En sirkulær bioøkonomi er forutsetningen for at vi skal oppnå klimamålene.

Verdens befolkning øker og jordas ressurser strekkes til det ytterste for å skaffe oss nok mat. Samtidig ender cirka ¼ av all maten vi produserer på søppelfyllinga. Årsaken til at maten ikke blir spist kan være mange – lang avstand mellom produsent og konsument, kvalitet, skade under produksjon, gått ut på dato eller ganske enkelt ikke ansett som spiselig. Like fullt, mat som kastes kan utmerket resirkuleres og brukes som fôr til dyr. Her kommer imidlertid myndighetene inn med generelle forbud: «Det er forbudt å bruke matavfall til å fôre dyr som skal spises av mennesker». Forbudene er basert på dyrekjøpte erfaringer. Jeg nevner kugalskap. Det har derfor vært liten debatt om bruk av «føre var» prinsippet. Med vår rikdom kan vi uansett kjøpe den maten og det fôret vi trenger på verdensmarkedet. Det har sin pris for miljø og klima og ikke minst for de som sulter fordi mat blir til fôr.

Oppdrettsnæringen betyr mye for kyst-Norge og produksjon av laks vil fortsatt vokse. I 2018 ble det produsert 375 millioner settefisk i landbaserte oppdrettsanlegg. Disse oppdrettsanleggene filtrerer avløpsvannet og tar ut slammet. Det består av fiskens avføring, rester fra biofilm og fôrrester, ja mye fôrrester. Slammet fra settefiskanleggene er næringsrikt påpekte NOFIMA i en rapport i 2016. Igjen kommer lovverket inn med generelle og absolutte reguleringer «det er ikke lov å bruke avføring fra dyr i fôr til dyr». Igjen er reguleringene godt forankret i erfaring og etikk. Alle er enige i at kua, grisen og laksen skal slippe å spise sin egen avføring, selvsagt.

Vi som har vokst opp på landsbygda har imidlertid observert at kumøkk er delikatesse for fluer og fluelarver. Vi har også sett at ville fugler setter stor pris på larvene som lever i kumøkka. Under oppdrettsmerdene er der mengder av børstemark som spiser fiskens avføring og fôrrester. Børstemarken er igjen mat for villfisk. Naturen sirkulere maten på sin måte og utnytter det aller meste. Kanskje vi bør ta lærdom og bruke denne lærdommen til å produsere nok bærekraftig mat basert på lokalt produsert fôr?

Vitenskapen har de siste årene fattet interesse for svart soldatflue (Hermetia illucens). Den forvandler møkk effektivt til protein og fett og den har i tillegg antibakterielle peptider som tar livet av uønskede bakterier. De siste årene har det poppet opp en rekke produsenter av svarte soldatfluelarver i Europa, og nå også i Norge (Ecoprot as, www.ecoprot.com). Dagens regelverk pålegger disse produsentene å gi larvene fôr som like gjerne kunne ha blitt gitt direkte til kylling, gris eller oppdrettslaks. Dagens lovverk setter forbud mot å kunne bruke larvenes naturgitte egenskaper til å omdanne slam og matavfall til godt og trygt fôr.

Et røft estimat tilsier at det filtreres ca. 30 000 tusen tonn slam fra norske settefiskanlegg, i tillegg leveres vel 200 000 tonn vått matsvinn fra oss forbrukere. Dette defineres som søppel og ender opp på deponier eller i forbrenningsanlegg. Brukt som fôr til innsektlarver ville det ha vært en verdifull ressurs som hadde gitt bærekraftig mat. Vi kunne med letthet ha erstattet all importert soya til kyllinger og svin med lokalt produsert protein på maten vi kaster.

Det er lite som skal til. Enkelte insektlarver er naturlige avfall-etere og larvene er naturlig mat for en lang rekke dyr. Vi må være villige til å se på alternative måter å produsere fôr til våre husdyr og oppdrettsfisk. Forbrukernes trygghet kan ivaretas gjennom omfattende og målrettede overvåkingsprogrammer. Det er på tide å vurdere et aktivt forvaltningsregime i stedet for et absolutt forbudsregime. Avfall er ikke søppel – det er en millionressurs. Det burde vi lære fra «søppelsmuglerne»! Matavfall er ikke søppel – det er fortsatt mat.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse