Annonse
RADARPAR: Jens Stoltenberg ble generalsekretær i NATO i 2015, og Støre overtok Arbeiderpartiet hjemme i Norge. Så langt uten suksess, Foto: NTB Scanpix

Siste sjanse for Støre

Jens Stoltenbergs mesterstykke i Washington stjeler overskriftene foran Aps landsmøte.

Samme dag som Jens Stoltenberg tok den amerikanske kongressen med storm, i form av en historisk tale fremført med kraft og patos, kom enda en ny meningsmåling i generalsekretærens hjemland.

Den viser at Stoltenbergs gamle parti faller 2,5 prosent på Aftenposten og NRKs måling for april, og ender på 24 prosent, dersom det hadde vært stortingsvalg i morgen.

Det er 3,4 prosent lavere enn Stortingsvalget 2017. Arbeiderpartiet risikerer å tape makten i Tromsø, Bodø, Trondheim og andre byer ved kommunevalget om få måneder. Selv Sarpsborg kan gå tapt, etter 106 år.

For Arbeiderpartiets landsmøtedelegater må Stoltenbergs suksess i Washington fortone seg som en påminnelse om fordums storhet i en stabil tid, der sprekkene i det norske samfunnet var mindre enn i dag.

Stoltenberg forlot Norge i 2014 og overlot partiet til Jonas Gahr Støre. Han hadde vært en populær utenriksminister. Velutdannet, språkmektig, internasjonal i sin fremtoning.

Men vi så vakling og utydelighet allerede den gang. Hans opptreden i karikaturstriden var tvilsom. Mange slet med å finne et prinsippfast forsvar for ytringsfriheten.

Der Støre som utenriksminister likevel fremsto med autoritet, sliter han nå med å markere seg som opposisjonsleder under en borgerlig flertallsregjering. Støre er embedsmannen par excellence. Instinktene er konsensus og kompromiss.

Under Støre fremstår Ap som et seminar, der  de fleste politiske utfordringer må utforskes av et nytt utvalg. Men kommer Ap noe nærmere å orientere seg i et verdilandskap som preges av by mot land, vekst mot vern, innvandring, klasse og fordeling?

Realiteten er at mange frusterte tillitsvalgte i Arbeiderpartiet har mistet troen på Støres prosjekt, og troen på at det er mulig å vinne valg med ham som partileder. Dersom det likevel skulle skje i 2021, vil det kunne bli til en høy pris. Da kan de fire partiene Ap må støtte seg til – Sp, SV, MdG og Rødt – i sum være større enn et svekket Ap.

Det er mangelen på klare alternativer som gjør at få sier høyt det mange tenker. Hvis det ikke er Støre som leder partiet frem mot 2021, hvem kan da gjøre det?

Stoltenberg blir det iallefall ikke. Men det er den gamle sjefen som stjeler overskriftene dagen før Aps landsmøte. Kanskje ønsker mange i landsmøtesalen seg tilbake i tid. Og spør hvorfor og hvordan Arbeiderpartiet kan ha endret seg så raskt på så få år, når det på område etter område sås tvil om saker der Ap tidligere hadde høy troverdighet?  

For eksempel har et AUF-ledet opprør i lang tid skapt usikkerhet om partiets industri- og oljepolitikk, og denne usikkerheten følger nå partiet inn i landsmøtesalen.

AUF var selvfølgelig viktig for Arbeiderpartiet også under Stoltenberg. Men det var som støttehjul, ikke som hovedhjul. Når Støre forsøker å korrigere, får han det ikke til. Beskjeden hans om at Ap er mot avvikling av oljesektoren, kommer seint. Tvilen har for lengst slått rot i fagbevegelsen og i distriktene. Der går Senterpartiet allerede rundt i Aps gamle klær.

Klokken tikker ubønnhørlig for Støre. Kommunevalget er hans siste sjanse til å skape en vinnerhistorie. Tiden er knapp, og veien opp lang og bratt.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse